Koronaens demokratiske utfordringer
Vi står nå foran en vår der det skal avholdes en rekke politiske landsmøter. Dersom restriksjoner gir elektroniske landsmøter, kan det føre til demokratiske utfordringer når partienes politikk skal vedtas og grasrota samtidig skal blir hørt.

I vår skal alle de politiske partiene avholde sitt siste landsmøte før høstens stortingsvalg. På disse landsmøtene skal det blant annet vedtas politiske programmer for neste stortingsperiode. Dette er en del av partienes viktigste demokratiske arbeid. Dette er den viktigste muligheten partimedlemmer fra hele landet har til å påvirke partienes politikk. Det er også her partiets sentrale organer kan få innspill, korreksjoner og forankring fra sine egne. Vanligvis varer landsmøtene flere dager, og er også en arena for kontakt, overføring av kompetanse, erfaringer og synspunkter mellom ulike deler av partiet. Det er ikke sikkert det blir slik i år.
Dersom ikke partiene greier å inkludere sine egne i denne tiden kan det få større konsekvenser på sikt enn vi er klar over.
Vårt Land på lederplass.
Korona-begrensninger
Fortsatt håper mange at landsmøtene kan avholdes fysisk. Men det er mulig at smittefare gjør at de må avholdes elektronisk og delvis i kohorter.
De partiene som avholder landsmøter hvert år, utsatte våren 2020 sine planlagte møter. De gjennomførte begrensede landsmøter i høst. Både Høyre, Venstre og Frp hadde slike halv-elektroniske høst-landsmøter. Særlig for et stort parti som Høyre var dette en utfordring. De hadde delegasjoner plassert på ulike steder. På skjerm snakket de til hverandre fra vest, nord og øst, overført på storskjerm. Men disse landsmøtene ble gjennomført i et mellomvalgsår, og de skulle ikke vedta store programmer.
Nå kan partiene være i den situasjonen at de må gjennomføre en hel programbehandling via nettmøte. Det vil helt åpenbart gi større utfordringer. Ikke minst av praktisk art.
Mer styrt av ledelsen
Dessuten kan man komme i den situasjonen at programbehandlingen blir ytterligere styrt av partiets ledelse. I vanlige år har selvsagt de politiske lederne stor innflytelse på landsmøtevedtak. Men nå kan dette blir så omfattende at andre deler av partiet kjenner seg lite delaktig eller overkjørt. Det er en fare både for forankring og opplevelse av lojalitet til et parti og et program. Avstanden kan framstå større. Det kan på være skadelig for et parti.
Også for pressen vil det åpenbart bli vanskeligere å trenge inn i det som skjer. Slik var det på landsmøtene i høst, da journalister på enkelte av dem ble sittende på egne små rom utenfor landsmøtesalen med svært begrenset kontakt med delegatene. Også det er en utfordring for demokratiet.
Dersom landsmøtene blir digitale er det viktig at partiene forsøker å tenke kreativt på hvordan de likevel kan bidra til åpne og inkluderende debatter, der delegatene kan komme med innspill og bli hørt. Det er særlig viktig i en tid der isolasjon og opplevelse av avmakt er mer utbredt enn vanlig. Dersom ikke partiene greier å inkludere sine egne i denne tiden, kan det få større konsekvenser på sikt enn vi er klar over.