Leder

Når gavene er åpnet

De mest intense juledagene er over. Nok en gang har vi nordmenn satt rekord i gavekjøp og forbruk. Dette skjer samme år som krav om kutt i bistandsbudsjettet har vært hardere enn før.

De aller fleste av oss opplever at vi burde unne de vi er glad i noe ekstra denne krevende korona-jula. Mange har ikke kunnet møte mennesker de var glad i. Noen har sittet helt alene på grunn av smittefare, karantene eller vanskeligheter med å reise. Da blir ofte gaver en av måtene å vise hverandre oppmerksomhet.

28 milliard i mat og drikke

Men det er ikke bare dyre julegaver vi kjøper til hverandre. Oppdaterte prognoser fra Virke viser at vårt forbruk til mat og drikke i desember ligger på nesten 28 milliarder kroner. Det er 3,1 milliarder mer enn i 2019. En viktig årsak til den rekordhøye veksten er selvsagt at grensene er stengt, og vi handler alt i Norge. Et av tallene viser for eksempel at vi handler drikkevarer for 3.4 milliarder. En annen oversikt viser at hver av oss desember-handeler for nesten 12.000 kroner.

Dårlig samvittighet betyr sjelden lite for vårt klima-fotavtrykk, vårt overforbruk eller andres fattigdom. Men det betyr ikke at vi bør lene oss tilbake i godstolen og fortsette som før.

—  Vårt Land

Alle disse tallene tyder på at nordmenn ikke er særlig bekymret over vårt overforbruk og de konsekvensene dette får for vårt klima-avtrykk.

Så kan vi stille oss spørsmålet om vi bør ha dårlig samvittighet midt i romjula når gavene er åpnet og mye av julematen allerede er fortært. Det er mulig vi bør det. Men dårlig samvittighet betyr sjelden lite for vårt klima-fotavtrykk, vårt overforbruk eller andres fattigdom.

Men det betyr ikke at vi bør lene oss tilbake i godstolen og fortsette som før.

Større forskjeller

En av tingene vi bør merke oss er at vårt økte forbruk skjer samtidig som stadig nye grupper faller ned i fattigdom. Dette gjelder på verdensbasis, men også i vårt eget land. I desember i fjor skrev Vårt Land om Juli Bernadotte-Nordenstam som gruer seg til julaften. Hun hadde ikke råd til å gi barn og barnebarn gaver. Forskningen viser at forskjellene øker i vårt eget land.

Internasjonalt er det verre. Unicef frykter at 117 millioner flere barn kan havne under fattigdomsgrensen på grunn av koronapandemien. Koronaen har dermed satt verden tilbake etter at barnefattigdom var blitt halvert på 30 år. Før koronaen levde hvert sjette barn i verden i ekstrem fattigdom. Det betyr at familie de lever i kun disponerer to dollar dagen.

Selvfølgelig er det lov å gi gaver til mennesker du er glad i. Men når vi ser vårt eget voldsomme forbruk, er det trist at vi både skyver til side konsekvensene for klimaet og stadig stiller mer kritiske spørsmål til størrelsen på norsk bistand og tiltak som får ned vårt forbruk. Selvsagt bør vi sørge for at denne bistanden er så treffsikker som mulig. Men det betyr ikke at vi må redusere budsjettet. På samme måte bør vi sørge for klimatiltak som virker.

Når vi har råd til å spiser og drikker for 28 milliarder bare i desember, burde vi heller øke enn redusere vårt bistandsbudsjett på 38 milliarder årlig, til de som lever i sult og ekstrem fattigdom. Dessuten tåler vi godt nye tiltak som reduserer utslipp og overforbruk.

Å kjempe for at våre politikere som har disse spørsmålene på dagsorden her mer effekt enn din egen dårlig samvittighet.




Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder