Leder

Stans krigen!

Putin og Erdogan sitter med nøkkelen til en avslutning på kampene mellom Aserbajdsjan og Armenia.

Russian President Vladimir Putin, left, and Turkish President Recep Tayyip Erdogan speak after a joint news conference after their talks in the Kremlin, in Moscow, Russia, Thursday, March 5, 2020. Putin and his Turkish counterpart Erdogan say they have reached agreements that could end fighting in northwestern Syria. (Presidential Press Service via AP, Pool)

Krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia har snart vart i to uker. Den har kostet mange menneskeliv, også sivile. Fortsettelsen kan bli mye verre og også få konsekvenser for mange andre land. Det er forstemmende lite engasjement for å få slutt på den.

Det er liten tvil om at dette dreier seg om en planlagt angrepskrig fra Aserbajdsjan. Aserbajdsjan ønsker å ta tilbake de landområdene de tapte i krigen for tretti år siden. Ved hjelp av oljeinntekter har de bygd seg opp en atskillig større militærmakt enn de hadde sist. Aserbajdsjan er langt rikere og har tre ganger så mange innbyggere som Armenia. De har dessuten Tyrkia i ryggen. USAs tilbaketrekning fra området gir dem friere hender.

Forlanger å vende tilbake

I Armenia er det stor frykt for at de kommer til å oppleve en fortsettelse av det tyrkiske folkemordet for hundre år siden. Massakre i forrige krig bidrar til denne frykten. I Aserbajdsjan er det nærmere en million flyktninger som ble tvunget vekk fra områdene Armenia erobret for tretti år siden. De forlanger å få vende tilbake. Det er derfor sterke følelser på begge sider.

Kjernen i konflikten er den armenske utbryterrepublikken Artsakh, i området som internasjonalt kalles Nagorno-Karabakh. Den er opprettet på territoriet til det som i årene 1923–90 var Den aserbajdsjanske sovjetrepublikken. Aserbajdsjan viser til folkeretten når de forlanger å få det tilbake, men folkeretten åpner også for å ta hensyn til innbyggernes oppfatning. Det ble gjort i Kosovo og Øst-Timor. En forhandlingsløsning må ta utgangspunkt her.

Men nå gjelder det å få slutt på kamphandlingene før større skade skjer. Norge har gode forbindelser til Aserbajdsjan gjennom norsk oljevirksomhet der. Vi må nå påvirke Aserbajdsjan til å stanse offensiven.

Bør sende klare signaler

Nato-landet Tyrkia er også involvert i krigen på Aserbajdsjans side. Det er nok et eksempel på den aggressive utenrikspolitikken president Erdogan har lagt seg på. De øvrige Nato-landene synes handlingslammet, blant annet fordi Tyrkia bruker flyktningsituasjonen som pressmiddel. Men Norge og Nato bør nå sende klare signaler til Tyrkia om at de må bidra til å stoppe denne krigen.

Armenias eneste allierte er Russland. De forholder seg så langt nøytrale. Men kanskje Erdogan gjorde en tabbe da han sendte syriske leiesoldater til Aserbajdsjan.

Er det noe Putin er allergisk mot, så er det jihadister i Kaukasus. Russland er trolig de eneste som militært kan gripe inn. Putin og Erdogan sitter med nøkkelen til en avslutning på kampene.

LES OGSÅ:

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder