Det er i det siste virvlet opp en del misnøye med ledelsen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Kritikken handler i hovedsak om behandlingen av personalsaker og sterk lojalitet til den sentrale ledelsen – noe som skal føre til svak internkritikk og «lite rom for den etiske samtalen».
Det er umulig for utenforstående å ta stilling til behandlingen av konkrete personalsaker, siden slike saker er beskyttet av taushetsplikt. De som har ansvaret for å løse sakene er ofte de eneste som kjenner alle sider. Resultatet av slike saker blir aldri optimalt: er ledelsen heldig kan de velge mellom pest og influensa.
Når en misfornøyd part i én sak snakker med en misfornøyd part i en annen sak, kan man fort konkludere med at det er et mønster. Det trenger det ikke å være. Men det kan heller ikke utelukkes. Dette blir en viktig oppgave for NLMs hovedstyre å bringe klarhet i.
En annen ting er kulturen – som gjør det vanskelig å være uenig. Den gjelder ikke nødvendigvis i lokale foreninger, men en god del av dem som har engasjert seg aktivt som ansatt eller frivillig leder i NLM har fortalt om slike forhold. Her står vi overfor en tradisjon i lekmannsbevegelsen som kan trekkes langt tilbake i tid. Selv om den i sin tid hadde radikale trekk, inntok deler av bevegelsen etter hvert rollen som vokter av de teologiske grensestolpene i kirken. Denne profilen har enkelte baksider.
For det første: Oppfattes man som en kritiker av andre kirkelige virksomheter kan man skape en overdreven forventning om at man har full kontroll på eget hus. Fallhøyden blir større enn man kanskje fortjener.
For det andre: En slik profil kan føre til en kultur der man begynner å vokte på hverandres ståsted. Da kan rommet for å prøve ut nye synspunkter og arbeidsmåter blir snevret inn. Alle organisasjoner må fornye seg. Derfor må de også rekruttere ledere som tenker utenfor boksen. Hvis rommet for å utfordre – og for å gjøre feil – blir for lite, og den viktigste lederkvalifikasjonen blir at man er innenfor boksen, stanser utviklingen opp.
I virkeligheten sliter NLM med de samme utfordringene som de fleste frivillige organisasjoner: Alle har sine konflikter. Alle har også sin andel av dårlige ledere og sine kulturelle slagsider. Kanskje er det ikke så store grep som skal til for å løse dagens situasjon. Kanskje kan ledelsen vise litt tydeligere at den uenigheten som faktisk finnes er ok. Kanskje kan man også være litt mer åpne om slagsidene i den tradisjonen man bærer med seg: Ikke alt var bra før, og ikke alt er det nå heller. Det vet jo alle i NLM uansett. Men for mange vil det oppleves som en lettelse å få snakke åpent om det. Det er enklere hvis ledelsen gjør det først.
LES OGSÅ:
[ NLM har mottatt varsel om maktmisbruk i organisasjonen ]
[ Endre Stene: «Jeg håper NLM tar imot utfordringen til å ta oppgjør med en ødeleggende kultur» ]
[ NLM-veteran: Jeg skjemmes over behandlingen av medarbeidere ]
[ Øyvind Åsland: – Stenes paralleller mnellom NLM og Knutby legger ikke til rette for en god samtale» ]
[ 12 NLM-medlemmer: Stene setter ord på forhold vi kjenner oss igjen i ]
[ Endre Stene: – Varslingsinstituttet i NLM er truet ]
[ Ferskt NLM-varsel inneholder tidligere behandlede saker ]
[ Hevder han ble kastet ut av NLM-styre uten forvarsel og begrunnelse ]