Hevder NLM-ledelsen bortforklarer varslinger

– Her prøver man å bortforklare varslingen min som en ikke-varsling. Denne responsen er også gjennomgående i varslingssakene jeg har fått innsyn i: NLM-ledelsen snakker ned varsler til liksom-varsler og uttrykk for manglende evne til å akseptere ledelsens legitime avgjørelser, sier Endre Stene, tidligere leder i Fjordane krets i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Stene tok forrige uke et kraftig oppgjør med det han kaller «en ødeleggende kultur» i egen organisasjon. I et leserinnlegg, som først ble publisert i Dagen, påstår han at NLM er blitt mer lukket og at lojaliteten til egne ledere er så sterk at internkritikk knapt eksisterer. Han skriver at han selv har opplevd belastningen både som varsler og å være direkte utsatt for maktmisbruk og gjengjeldelse i NLM, men utdyper ikke dette nærmere.

Generalsekreæter i NLM, Øyvind Åsland, har i oppfølgende saker tatt til motmæle mot beskyldningene fra Stene. Det gjør han også i et leserinnlegg fredag, som først stod på trykk i Dagen. Der kommenterer han i tillegg Stenes varslingssak.

Åsland bekrefter i innlegget at de har hatt «svært mye dialog med Stene». Når det gjelder den konkrete saken Stene viser til skriver Åsland at saken «har vært behandlet i en rekke organer i NLM. Slik sett mener vi Stene både er blitt hørt og tatt på alvor. Han står fritt til å være uenig i vår konklusjon, men vi avviser bestemt at han er en varsler som er blitt utsatt for maktmisbruk og gjengjeldelse».

Ulike definisjoner

Endre Stene reagerer på Åslands uttalelser.

– Varslingsinstituttet i NLM er truet. Slik jeg leser Åsland er jeg ikke en varsler. Jeg er bare misfornøyd. Men hva om jeg mener at her har skjedd noe konkret uredelig, og at ledelsen har misbrukt sin makt? Hva skal til for at jeg er en varsler?

Åsland på sin side, har følgende å si om Stenes oppfatning av hans uttalelser:

– Jeg mener ikke å si at Stene ikke er varsler, men at han ikke er utsatt for gjengjeldelse, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Må respektere taushetsplikten

Til Dagen har Åsland uttalt at han ikke kjenner til varslinger om at ledere i organisasjonen skal ha krenket andre. Stene kjenner personlig til fire tilfeller fra de siste fem årene, samt andre om mer generelle overtramp. At de to opererer med forskjellige tall, tror Åsland sannsynligvis handler om forskjellige definisjoner av krenkelser.

– Jeg har vært åpen om at vi i NLM har hatt både krevende konfliktsaker og personalsaker. Det betyr også at det finnes ansatte eller tillitsvalgte som er skuffet over vedtak og konklusjoner i ulike saker. Det er leit når det skjer, og det er viktig for oss å møte de det gjelder med respekt. Så reserverer jeg begrepet «krenke» for alvorlige saker, sier han til Utsyn, og utdyper:

– Det er svært alvorlig å bli beskyldt for å krenke et annet menneske, og jeg er noe usikker på hva slags saker og personer Stene sikter til når han nå bruker dette ordet. Uansett ønsker jeg å være så ærlig og åpen som mulig, også om vanskelige saker, men jeg må også respektere taushetsplikten min i personalsaker.

Denne uttalelsen får også Stene til å reagere:

– Skal ledelsen ha definisjonsretten på hva som er alvorlige saker mot ledelsen? Retorikken her bekrefter det jeg ser er gjennomgående i varslingssakene som jeg personlig kjenner til, man omdefinerer realitetene til de passer, sier han.

Nærmere 70 tilbakemeldinger

Til sammen har Stene fått nærmere 70 tilbakemeldinger på tekstmelding og e-post på leserinnlegget hans. Ifølge ham er avsenderne i all hovedsak personer som tilhører NLM og som støtter hans kritikk.

– Blant tilbakemeldingene er det flere titalls personer som kan fortelle at de har opplevd kritikkverdige forhold selv. Dette er historier som er nye for meg og som kommer fra hele bredden i NLM. Når Åsland bruker gode arbeidslivundersøkelser for å vise at alt står bra til, ignorer han at de som mistrives har en tendens til å forsvinne fra organisasjonen. Slik kan rommet for kritikk og mangfold bli stadig mindre.

Ikke alle sakene Stene har fått innblikk i den siste tiden er varslingssaker, ifølge ham, og historiene er svært forskjellige.

– Men et gjennomgående trekk er at NLM-ledelsen spiller ut folk og plasserer folk på sidelinjen ved å signalisere at noe er galt, men de kommuniserer det ikke åpent og tydelig. Når folk etterspør hva som er galt, er det ingen dialog.

Dette trekket finnes ikke bare i toppledelsen, men kommer til uttrykk på flere nivåer i NLM, både i misjonsarbeid, på regionnivå og i forsamlinger, hevder han.

Vil bli tatt på alvor

Et annet gjennomgående trekk i historiene til de som er utsatt for kritikkverdig behandling, er at de ikke kjenner seg hørt.

– En av kildene mine har sagt til meg at varslerne forventer ikke å få rett, for det kan være ulike meninger om ting, men de forventer at de blir tatt på alvor og hørt. Når ledelsen går ut i media og sier at de lytter til folk og tar dem på alvor, oppleves det for noen derfor som en ny krenkelse.

Stene sier at han foreløpig ikke er blitt kontaktet av hovedkontoret, noe han mener i seg selv er interessant for en ledelse som hevder seg å være åpen for kritikk, men han håper likevel på dialog på sikt.

LES MER:

• NLM-veteran: – Jeg skjemmes over behandlingen av medarbeidere

• NLM har mottatt varsel om maktmisbruk i organisasjonen

• Endre Stenes innlegg: «Internt i NLM kjenner jeg mange varslinger mot ledelsen»

---

Fakta:

---