Leder

Kristne kvinners likestillingskamp

Siden 70-tallet er kvinners posisjon blitt betydelig styrket, også i Kristen-Norge. Kvinnenettverkene ledet av Berit Ås skal ha en stor del av æren for dette.

I dag skriver Vårt Land om hvordan Berit Ås samlet kvinner fra hele det politiske landskapet i et hemmelig nettverk. Deler av denne historien er kjent. På 70-tallet hadde kvinner hatt stemmerett i 60 år, men det var likevel ingen form for likestilling i politikken. Derfor var kampen for større representasjon svært viktig.

Det som ikke er like kjent er hvordan mange kristne kvinner i nettverket jobbet internt i Kristen-Norge for økt likestilling i kirken og andre kristne sammenhenger. Sakene du kan lese i dag handler både om den hemmelige «kirkegruppa» og KrF-politiker Bergfrid Fjose. Berit Ås har åpnet sitt arkiv for Vårt Land, slik at det er mulig for oss å fortelle denne historien.

Kirkegruppas viktigste krav var: Lik representasjon i alle lovfesta kirkelige råd og utvalg, lønnsutjevning mellom ulike grupper i kirken og mulighet for prester til å jobbe deltid. Det siste kravet skulle gjøre det mulig for kvinner å jobbe som prest på 70-tallet.

Flere av de Vårt Land har snakket med legger vekt på at det var en styrke for den kristelige delen av nettverket at det mobiliserte så bredt blant kvinner i flere deler av kristen-Norge. Flere av de kristne kvinnene som deltok i nettverket, fikk viktige roller i norsk kirke og kristenliv i årene som fulgte.

Den vi vier mest oppmerksomhet i dagens hovedsak er KrFs markante politiker på 70-tallet, Bergfrid Fjose. Hun var en folkekjær og respektert politiker, men trakk seg etter bare to perioder på Stortinget. Ifølge Berit Ås sa Fjose først nei til å delta i kirkenettverket, fordi hun omtalte seg selv som «politisk død». Hun slet med å finne seg til rette i partiet og opplevde seg både mobbet og satt på sidelinja.

Siden 70-tallet er kvinners posisjon blitt betydelig styrket, både i samfunnet generelt, men også i Kristen-Norge. Kvinnenettverkene vi omtaler skal ha en stor del av æren for dette.

I Kristen-Norge er det likevel verdt å stille spørsmålet om likestillingen og ideen om likeverdet i praksis er kommet langt nok. Mange kvinner i kristelige sammenhenger vil mene at vi fortsatt har et stykke å gå.

LES OGSÅ: 

KrFs første kvinnelege stortingsrepresentant blei hanka inn i hemmeleg kvinnenettverk

• Hagia Sofia er hverken museum eller moské

• Elise Kruse: «Stemplet for livet»

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder