Onsdag ble det kjent at Kristin Clemet er årets mottaker av Livsvernprisen, som deles ut av organisasjonen Menneskeverd. Clemet får prisen for sitt langvarige engasjement for menneskeverdet, og i hovedsak for sine bidrag i debatten om abort.
Prisen er fullt fortjent. I en årrekke har Clemet jobbet mot at debatten om abort skal ende opp som en polarisert skyttergravskrig, hvor fløyene nekter å forholde seg til hverandres beveggrunner. I et polarisert felt av samfunnsdebatten har hun gjort det til et varemerke å fremme argumentasjon som anerkjenner abortspørsmålets etiske kompleksitet. Vi trenger flere som henne.
Tildelingen gir likevel grunn til å undre seg over ulike signaler fra Menneskeverd om nettopp abortspørsmålets kompleksitet. Da bispekollegiet for et knapt år siden uttalte at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten en slik adgang», fikk de skarp kritikk fra Menneskeverd. Organisasjonen mente det er «vanskelig å lese uttalelsen som noe annet enn at Den norske kirke nå gir opp kampen mot abort».
Clemet går hakket lenger enn biskopene i liberal retning når hun uttaler at abortloven er et «nøvendig onde». Et onde, men altså nødvendig. Spørsmålet er om Menneskeverd dermed opererer med to etiske standarder, en for kristne kirker, og en annen for en samfunnsdebattant som rett nok bekjenner seg som troende, men som ikke er en offisiell representant for kristendommen. Vi tror ikke det er slik ment, men synes likevel det er viktig å understreke at menneskeverdet er et universelt prinsipp.
Er det mulig å verne om menneskeverdet og samtidig mene at det finnes et behov for en lov som regulerer tilgangen til abort – slik Menneskeverd synes å legge til grunn i denne pristildelingen? Kan kirken inkludere et slikt synspunkt i sine uttalelser om menneskeverdet? Da debatten om bispeuttalelsen raste i fjor vinter, fikk vi mange skarpe uttalelser, men ingen reell debatt om disse nyansene. Vi tror at det er mer å si her, som kan gjøre samtalen om menneskeverdet mindre polarisert enn den er i dag.