I disse dager har kinofilmen Disco norgespremiere. Filmen hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Toronto i begynnelsen av september og ble vist under filmfestivalen i San Sebastián i forrige uke.
Det er en film flere kristne miljøer har ventet på med spenning, fordi fremstillingen blant annet setter et negativt søkelys på karismatiske menigheter. Den handler om en ung jente, regjerende verdensmester i discodans. Hun er også med i menigheten Friheten. Når hun under en konkurranse faller om, blir nederlaget den utløsende årsaken til stor indre uro og psykiske vansker. Hun oppsøker da en menighet med sekteriske trekk der det å tro blir gjort til et spørsmål om å prestere.
Filmskaper Jorunn Myklebust Syversen har i arbeidet med filmen gjort grundig research i frikirkelige miljøer. Både regissør og skuespillere oppsøkt flere aktive menigheter. Til Vårt Land har flere ledere i frimenigheter gitt uttrykk for at de er forberedt på negativ oppmerksomhet. Hillsong-pastor, David Hasseløy, sier de som ledere nå må tenke smart om hvordan de skal møte den debatten som kan komme.
Christoffer Svartdahl, pastor i United Oslo, gir filmskaperen ros for å behandle et viktig tema. Dette er en klok tilnærming. For selv om enkelte vil oppleve deler av filmen som karikering av kristne miljøer, er det lite fruktbart å avvise problemstillingene rundt tros-press og prestasjonsjag.
I alle fellesskap vil det være mennesker med gode og dårlige erfaringer. For enkelte vil press og uønsket maktbruk skape store sår. Hvis menigheten er i ferd med å bli enda en prestasjonsarena for unge mennesker, er det et signal som må tas på alvor.
Tradisjonelt har lederutvikling stått høyt på agendaen i kristne ungdomsmiljøer. Noe av det mest utfordrende med lederskap er å utvikle en kultur der intern kritikk får lov å komme til overflaten og der tette maktstrukturer ikke fører til at overtramp dekkes over.
LES OGSÅ: Pastor: – Pietisme har vi sett på film før, men en moderne kristen tradisjon har vi sett mindre av