«Det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.» Dette sier Jesus i Johannesevangeliet – og det ble lest i våre kirker i går. For 2. juledag, 26. desember, var Stefanusdagen i kirkeåret.
LES OGSÅ: Savn rundt julebordet
Stefanusdagen er dagen da den liturgiske fargen skifter, fra festens farge hvit, til blodets farge rød. Rødt står for blod, ånd og flamme. Stefanus regnes som den første kristne martyr, han ble ifølge Apostelgjerningene steinet for sitt vitnesbyrd om Jesus.
På skremmende vis har koblingen mellom juletid og kristent martyrium fått en ny aktualitet i flere angrep på europeiske julemarkeder de siste åra. Terroren rammer oss på vårt bløteste punkt, skrev kommentator Håvard Nyhus før jul. For jula er ikke bare en tid der Gud gjør seg selv sårbar, men også en tid der vi mennesker åpner oss for det som kommer utenfra. Vi åpner oss for hverandre, for Gud, vi åpner hjemmene våre og lengslene våre. Og åpenhet gjør sårbar.
I USA finnes det et nytt begrep, War on Christmas, som blir brukt for å markere at jula står under angrep som kristen høytid. Det var nok ikke islamistisk terror ordsmedene hadde i tankene, men snarere hvordan kristne begreper erstattes av allmenne og kommersielle termer. Det heter ikke Christ-mas lenger, det heter holidays.
Trusler kan komme fra mange kanter. Å fortolke kommersialisering og terror inn i en martyr-ramme kan fort føre til selvrettferdighet og fiendtlighet. Men verre er det at vi kan bli skremt til å lukke oss, til å beskytte byens og menneskenes åpenhet med murer. Hvis folk ikke lenger tør å gå på julemarked, rykker jula ytterligere inn i hjemmet. Forskansning er resultatet.
LES OGSÅ: Feirer med glitter og stas
Men vi kan ikke beskytte oss. Vi er sårbare, om vi ønsker det eller ikke. Vi kan bygge så mange murer vi vil, men må bytte inn marginalt økt sikkerhet med isolasjon. Stefanusdagen minner oss først og fremst om at de tar feil, de som tror de dreper på Guds vegne. Den lidelsen som påføres av terror er meningsløs. Den beskyttelsen vi setter opp er falsk sikkerhet. For det julebudskapet vi må beskytte, handler nettopp om en sårbar Gud, en Gud som ble menneske. Han trengte vår omsorg og mildhet – slik vi trenger hverandres omsorg og mildhet.