«Ledelsen i Jehovas vitner pynter på sannheten»

Niels P.

Tidligere «eldste» og «pioner»

(Skribenten ønsker å være 
anonym og skriver under pseudonym. Vårt Land kjenner vedkommendes identitet.)

På Jehovas vitners sommerstevne 2016 med temaet «Vær lojal mot Jehova!» sto det minst to ting på programmet som deltakerne ganske sikkert merket seg: Et ni minutter langt videodrama som viser hvordan et foreldrepar kastet ut datteren sin da hun ble ekskludert av menigheten. Og et intervju med et barn som valgte å kutte forbindelsen til et eldre søsken da det forlot menigheten.

Nøyaktig det samme programmet ble presentert tusenvis av steder på hundrevis av språk over hele verden i 2016 – alle med den samme videoen, men med en lokal ungdom hvert sted som ble fremhevet som et «godt eksempel» fordi hen var «lojal mot Jehova», Bibelens Gud.

Motivet til ledelsen er klinkende klart

Bare tre år senere skriver Jehovas vitners øverste ledelse i Norge et brev til norske myndigheter der de tilsynelatende opphever reglene for eksklusjon, som har eksistert i over 60 år! Jehovas vitner har nemlig praktisert «eksklusjon» eller «utstøtelse» omtrent i sin nåværende form nesten sammenhengende siden 1952, med en ekstra innstramming fra 1981.

Motivet deres er klinkende klart: De ønsker å beholde statsstøtten.

LES DENNE: Jehovas vitner forsvarer eksklusjoner av medlemmer som stemmer. Slik svarer de Fylkesmannen

Utdrag fra brevet

Jeg har fått en kopi av brevet, utlevert fra Fylkesmannen i Oslo og Viken, og her er noen av høydepunktene (min kursivering):

«Hvis en i vårt trossamfunn velger å delta i et politisk valg ved å stemme, vil Jehovas vitner se det slik at den personen selv har valgt å forlate trossamfunnet. Det vil derfor bli gitt en kort opplysning i menigheten som lyder: 'navn er ikke lenger et av Jehovas vitner.' Men personen er fortsatt velkommen til å overvære religiøse gudstjenester, sitte hvor som helst han eller hun ønsker i Rikets sal (Jehovas vitners møtelokale), og være med på å synge religiøse salmer. Utover det kan han eller hun også snakke med og omgås den nærmeste familien normalt (den eneste religiøse begrensningen er å drøfte emner av trosmessig/religiøs karakter).»

Og videre:

«Vi håper det er tydelig ut fra det som er nevnt i dette brevet, at vi helt og fullt respekterer en persons grunnleggende rett til å ta en avgjørelse angående politisk nøytralitet, og at Jehovas vitner på ingen måte utøver press eller bruker trusler for å skremme noen fra å stemme.»

Brevet er datert 18. oktober 2019 og signert Kåre Sæterhaug, som er medlem av det skandinaviske styret i Holbæk i Danmark og Dag-Erik Kristoffersen som er pressetalsmann for Jehovas vitner i Norge.

Rystende lesning for oss i Jehovas vitner

For et hvilket som helst Jehovas vitne er dette rystende lesning! Samtlige medlemmer av Jehovas vitner vet utmerket godt hva som skjer med en person som blir skrevet ut, eller som selv skriver seg ut, av menigheten: Fra det øyeblikket det blir lest opp for menigheten, er man åndelig død, kasteløs, paria. Broren din vil ikke lenger gå på fotballkamp med deg, søsteren din vil ikke lenger invitere deg med på en øl, det er slutt på familiemiddagene. Og gamle venner vil gå forbi deg i butikken uten å hilse. Det vil de gjøre fordi det står i Vakttårnet at de skal behandle deg sånn.

Hvis du som ekskludert fortsatt skulle ønske å gå på møter i Rikets sal, noe du riktig nok er velkommen til å gjøre, vil bare utnevnte eldste hilse på deg. Det forventes at du kommer inn i salen rett før møtet begynner og forlater lokalet straks det er avsluttet med sang og bønn. Det er heller ingen vits i å bli lenger i lokalet, for ingen vil snakke med deg likevel. Hvis du likevel går jevnt og trutt på disse møtene i alt fra noen måneder og opp til ett år, kan du søke om gjenopptakelse til menigheten. Da må du ha et nytt møte med de tre eldstebrødrene som i sin tid ekskluderte deg, og overbevise dem om at du angrer oppriktig på det «gale» du har gjort – for eksempel at du stemte ved forrige valg – samtidig som du lover aldri å gjøre det igjen. Godtar de dette, kan du på nytt bli et Jehovas vitne og gjenvinne en varm og god relasjon til venner og slektninger.

LES OGSÅ: Ramona vokste opp i Jehovas vitner: – Fra første åndedrag ble jeg frarøvet frihetene i livet

Lederne vet bedre

Men Sæterhaug og Kristoffersen unnlot påfallende nok å nevne dette i brevet til Fylkeskommunen, at ingen vil snakke med en ekskludert som kommer på møtene i Rikets sal. Hva mer er, de hevdet at en ekskludert «kan snakke med og omgås den nærmeste familien som normalt». Hadde det enda vært så vel! De tilføyde: «den eneste religiøse begrensningen er å drøfte emner av trosmessig/religiøs karakter». Vel, det kunne mange ekskluderte nok også ha lært seg å leve med. Man kan bli enig om å la visse temaer ligge for fredens skyld. Men virkeligheten er en helt annen, og det er min påstand at Sæterhaug og Kristoffersen vet det utmerket godt.

Tusenvis av familier i sorg etter eksklusjon

I virkeligheten er det tusenvis av nye familier hvert år som rammes av stor sorg i det et familiemedlem blir ekskludert av menigheten. Jeg kjenner personlig til mange hjerteskjærende historier der foreldre har kuttet forbindelsen til barna sine i mange tiår bare fordi barna har fått en annen tro, fordi de ønsker å leve på en annen måte, eller fordi de ønsker å stemme ved valg. Eller der søsken som har vært bestekompiser, har mistet all kontakt, kanskje for resten av livet, fordi den ene er blitt ateist. Felles for alle ekskluderte er at de på et tidspunkt ble døpt som Jehovas vitner: Hos vitnene er dåpen en engangsforeteelse, en høytidelig neddykking i vann der man innvier livet sitt til Jehova – i praksis til Jehovas menighet på jorden – og da er det gjort. Dåpen er ugjenkallelig. Du vil for resten av livet holdes til ansvar for at du lot deg døpe, og du kan aldri med respekt og hevet hode takke for deg og forlate menigheten. For i det øyeblikket du går, er du utstøtt.

Barn helt ned i 10–14-årsalderen lar seg døpe som Jehovas vitner hvert år, også i Norge. I dag kan jeg ikke fatte og begripe at noen vil la barna sine binde seg til en menighet på slike vilkår. Men jeg vet at det er nettopp det svært mange Jehovas vitner ønsker seg mest av alt i verden, at barna deres skal «velge Jehova».

Slik behandles ekskluderte

I Jehovas vitners litteratur, hvorav mye er søkbart på internett, står det svart på hvitt at både venner og slektninger skal slutte å omgås en som er ekskludert. La meg først gjengi et sitat om ekskluderte generelt:

«Derfor har vi heller ikke noe sosialt fellesskap med en utstøtt. Det vil si at vi ikke er sammen med ham på piknik eller i et selskap, ikke spiller ball sammen med ham og ikke går på et kjøpesenter eller på kino sammen med ham, og også at vi ikke setter oss ned til et måltid sammen med ham, verken hjemme eller ute på et spisested.» (Vår tjeneste for Riket, 2002.08)

Så om ekskluderte familiemedlemmer:

«Selv om det føles vondt, må vi unngå å ha unødig kontakt med ekskluderte familiemedlemmer, også via telefon, tekstmeldinger, brev, e-poster og sosiale medier.» (Vakttårnet 2017.10)

«Situasjonen forholder seg annerledes hvis den som er utstøtt eller har trukket seg tilbake, ikke bor sammen med den nærmeste familie. Da vil det kanskje være mulig å unngå all kontakt med slektningen. Selv om det skulle oppstå situasjoner innen familien som gjør det nødvendig å ta kontakt, bør denne kontakten holdes på et minimum» (1988.4.15)

«Lojale kristne familiemedlemmer leter ikke etter unnskyldninger for å ha kontakt med en ekskludert slektning som ikke bor hjemme. Deres lojalitet mot Jehova og hans organisasjon får dem i stedet til å støtte den bibelske ordningen med eksklusjon.» ('Bevar dere selv i Guds kjærlighet', 2008, s. 208)

LES OGSÅ: Ap vil fjerne statsstøtten, mener Jehovas vitner bryter menneskerettighetene

Ledelsen pynter på sannheten

Sæterhaug og Kristoffersen fra Jehovas vitner har åpenbart forsøkt å pynte på sannheten overfor norske myndigheter. Det er mulig at de tror de har sine ord i behold ved at de bruker sin helt egne forståelse av hva «den nærmeste familie» betyr: at det kun sikter til dem som bor i samme husstand. For som disse sitatene fra Jehovas vitners egen litteratur viser, er det bare når den ekskluderte fortsatt bor i samme husstand som sine troende slektninger, at han eller hun ifølge Jehovas vitners lære kan «snakke med dem og omgås dem normalt». Men det er neppe dette norske myndigheter eller allmennheten for øvrig tenker på med uttrykket «nærmeste familie».

Det er også mulig at allmennheten og myndighetene har en annen oppfatning av hva som er «press» og «trusler», enn Sæterhaug og Kristoffersen. De hevdet jo «at Jehovas vitner på ingen måte utøver press eller bruker trusler for å skremme noen fra å stemme». Etter min oppfatning er også dette tøv. Det å bli ekskludert fra menigheten medfører automatisk opphør av vennskapsbånd og av normale familierelasjoner. Når dette ene og alene er en konsekvens av at man melder seg ut eller blir utskrevet av Jehovas vitner, er det jo et pressmiddel, en tukt. Å kalle det noe annet er uredelig. Som Vakttårnet selv sa i 2017: «det føles vondt».

Krever lojalitet for enhver pris

Hvordan gikk det så med jenta som ble ekskludert i videoen fra stevnet i 2016? Etter å ha blitt kastet ut hjemmefra så hun ikke foreldrene og søsknene sine på tolv år. Hun fikk egne barn som hun tok seg av som best hun kunne. Så krøp hun omsider til korset og begynte å gå på møtene igjen. Dit gikk hun to ganger hver uke i et helt år uten at noen snakket med henne. Til slutt ble hun formelt gjenopptatt av de eldste, og fra det øyeblikket dette ble opplyst for menigheten, kunne hun gjenforenes med foreldrene sine. Som så fikk hilse på barnebarna sine, tydeligvis for første gang. (Du kan søke opp videoen selv på internett ved å google stikkordene «Jehovah shunning video».)

For Jehovas vitner handler lojalitet først og fremst om å være lydig mot Jehova Gud. Det må man i praksis være ved å adlyde menigheten og følge de beslutningene som treffes der. Slik lydighet skal trumfe alt, også relasjonen til familiemedlemmer som velger å forlate trossamfunnet. Men som vi har sett, går Jehovas vitners ledelse ikke av veien for å fornekte sin egen tro og lære overfor verdslige myndigheter når det kan være til økonomisk gagn for menigheten.

Det er høyst uredelig.

SYNS DU SAKENE OM JEHOVAS VITNER ER VIKTIGE? LES DISSE OGSÅ: