Så du tv-serien «Exit» på NRK i fjor – historien om de fire finanshaiene på Tjuvholmen som opererte på kanten både av loven i et heseblesende raid for den neste millionen? Det ble sagt om den serien at den var basert på virkeligheten. Og den var direkte kvalmende. Sannheten er nok litt mer nyansert, men det etterlatte inntrykk er at finansbransjen har litt å jobbe med når det gjelder omdømme. 

I mange tiår har diskusjonene om etikk i næringslivet handlet svært lite om etikk, mest om jus. Om ikke å bryte loven. Flere korrupsjons- og skattesaker i rettssystemet har vist hvor krevende det er faktisk å avdekke lovbrudd. Det betyr ikke at selskaper nødvendigvis har holdt sin etiske sti ren.

Det er ikke nok. Etikkarbeid løftes

Dette er i ferd med å endre seg. Etikk- og samfunnsansvar-avdelingen er i mange selskaper løftet opp fra den borteste korridoren og inn i konsernledelsen. Å vurdere risiko har alltid vært et viktig fag for alle som vil opp og frem i finans, men risikobildet nå er langt mer komplekst: Teknologi snur opp ned på alt. Klimaendringer truer eksisterende bedrifters inntektsgrunnlag – og nå har vi fått en pandemi som over natten har sveipet bort markeder.

Hvis du ikke tar høyde for og forstår disse endringene, og deretter ser på utviklingen og din egen næringsvirksomhet med et etisk blikk, vil du heller ikke lykkes.

Tillit er en skjør blomst

Her kommer tilliten inn. Tillit er en skjør blomst. Det tar lang tid å få den til å vokse, og den kan visne over natten.

«Jeg har ikke gjort noe formelt galt,» sier Nicolai Tangen i Vårt Land-intervjuet tirsdag. Han snakker da om jus og regelverk. Deretter legger han inn en søknad hos det norske folk om å gi ham tillit – ved å fortelle om sine verdier og valg.

Jeg er rimelig sikker på at Nicolai Tangen vil tiltre i rollen som Oljefondets sjef i september. Ikke bare fordi det vil være et gedigent nederlag for Norges Bank dersom de må trekke ansettelsen tilbake. Det vil få Norge til å fremstå som en bananrepublikk i internasjonale finanskretser. Men også fordi han vil kunne tilføre Oljefondet mye, både som forvalter og leder.

Sparebøsse-vokter

Han har de siste 15 årene fått tillit fra en rekke store investorer. De har gitt ham ansvaret for å passe på pengene sine.

Men tillit fra investorer og fra en ansettelseskomité i Norges Bank er ikke det samme som tillit fra det norske folk. Nå er det våre penger han skal passe på. Og den jevne nordmann synes ikke det er tillitvekkende med en sparebøsse-vokter som sløser bort pengene sine på seminarer og kunst. Jo visst, var det hans egne penger. Men kan vi stole på at han ser forskjellen?

Tre lekser for vår nye Oljefond-sjef

Nicolai Tangen har stupt fra timeteren i norsk farvann, og det ble et mageplask for tilliten. Han får tre lekser han må pugge før han sannsynligvis tiltrer:

1. Norge er ikke London.

Rike blir ikke heiet på her, men sett på med et skeptisk blikk. Noen kaller det Jantelov. Jeg mener det er sunt. Vi har god grunn til å være skeptiske. I en verden der de 500 rikeste nå eier mer enn alle oss andre til sammen, er det noe alvorlig galt med fordelingen. Det er dere rike som må bevise at dere ikke har blitt rike på andres bekostning. Bevisbyrden ligger hos dere.

2. Vi forventer mer åpenhet.

Det kan være en sannhet blant hedgefond-forvaltere at skatteparadiset Cayman Island er det eneste egnede stedet å drive business fra. Men når det stilles spørsmål ved denne praksisen – ikke bare fra norsk opinion, men også fra EUs finansmyndigheter og OECD – er det gode grunner til at næringen selv tar ansvar for å presse frem endringer. Åpenhet er den eneste medisinen som kan bøte på en tillitskrise.

3. Oljefondet har mer å gå på.

I internasjonale finanskretser er Oljefondets etikkregler blitt en slags gullstandard. Nicolai Tangens fond forholder seg til disse reglene, ja, i stor grad ser det ut til at Tangen er strengere i sin praksis enn Oljefondet. Det betyr ikke at dette regelverket er bra nok. Oljefondet er langt fra tøff nok mot verstingene. Vi har fortsatt penger i selskaper som ikke kan garantere at de har barn i arbeid og i diktatoreide selskaper.

Positivt med åpen debatt

En positiv side ved de siste ukers Tangen-diskusjon, er at engasjementet for Oljefondet har økt. Hvis Nicolai Tangens verdi-selvangivelse stemmer, kan vi forvente at han vil ta den videre diskusjonen i åpent landskap, ikke bare på venneseminarer, i fremtiden.