Frps utgang av regjeringen kunne ved første øyekast virke som en moderat endring: Et av regjeringens partier gikk ut og ville fortsette som et slags støtteparti for regjeringen Solberg. Men Frps utgang har fått betydelig større ringvirkninger i det politiske Norge.

Samarbeidsvedtak fra Frp

Etterspillet av exiten fikk nok en omdreining etter at Frp-leder Siv Jensen ikke utelukker at partiet sier nei til et regjeringssamarbeid med Venstre og KrF etter 2021.

Det hun slo fast, er at Frp ønsker å regjere med bare Høyre. Erfaringene fra de første årene i den blåblå regjeringen ga betydelig mer politisk gjennomslag.

LES OGSÅ: Solberg og partnere kan møte Frp-drama i årevis

For selv om de to småpartiene fikk gjennomslag som lojale støttepartier, gikk landet i en tydelig blåblå retning. Det ble store skattelettelser og kraftige innstramminger i asyl- og flyktningpolitikken. Frp satte tydelige spor i klima- og miljøpolitikken. Kompromissene som ville kommet utover våren om iskanten og klimamål, ville gjort vondt for Frp. Med dette som bakteppe er det slett ikke usannsynlig at Frp vedtar et nei til Venstre og KrF.

Konstellasjoner i spill

Det interessante er hvordan ringvirkningene av Frp-exiten har nådd flere andre partier. Det tydeligste eksemplet finnes i Venstre. Selv om Venstre-statsrådene gir jernet for Solbergs regjeringsprosjekt, har Frps exit skapt en samarbeidsdiskusjon i deler av partiet. Trolig ga Jensens åpning for et nei til Venstre og KrF ny næring til diskusjonen. Venstre ønsker seg ikke tilbake som støtteparti. Hverken med eller uten samarbeidsavtale.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: avstanden var for stor

I dag er det flere, langt opp i Venstres partiorganisasjon, som ikke vil binde seg til et samarbeid mot høyre. Enkelte vil åpne for et sentrum-venstre-samarbeid. Ungdomsleder Sondre Hansmark flagget før exiten at et samarbeid med Ap kunne være aktuelt. Vel og merke for å få klimagjennomslag. De aller fleste som snuser på et venstresidesamarbeid, er langt mer forsiktige. De mener partiet bør vedta at dersom et regjeringssamarbeid med Høyre ikke lykkes, er det mulig å sondere andre veien. Slike diskusjoner kan resultere i en veivalgsdebatt.

Samtidig er det stor frykt i Venstre for å miste lånevelgere fra Høyre som har hjulpet dem over sperregrensen. På en annen side mener noen i Venstre at Høyre ikke lenger har råd til avse en eneste stemme i valget som kommer, og at «alle mann alle» vil stemme Høyre.

Konsekvenser for flere

I KrF er det stillere. Partiet er fortsatt utslitt etter den opprivende sidevalgsdebatten for halvannet år siden. Mange opplever dessuten tøffe lojalitetskrav fra ledelsen. Dessuten er partiet er lettet over Frps sorti. Meningsmålingene er også bedre etter at Frp gikk ut og Knut Arild Hareide inn i regjering. Likevel ser flere av partiets gjenværende «røde» segment med interesse på det som nå skjer, særlig i Venstre. Men det er langt fra sikkert de tør ta debatten i åpent lende. Særlig fordi «rød side» har krympet fra å utgjøre halve partiet, til å være en minoritet.

LES OGSÅ: KrF rykker opp til det magiske firetallet etter Frp-exit

Da er det langt mer interessant det som skjer i Ap og Sp. Behandling av statsbudsjettet til høsten kan bli svært krevende for Solberg-regjeringen. Særlig dersom Frp kommer med store pengekrav i et svært stramt budsjett. Selv om sjansene for at Frp går fra forhandlingsbordet ikke er store, kan det skje. Dette må både Ap og Sp forholde seg til.

Kan redde regjeringen

Ap er store nok til å redde regjeringen dersom Frp sier nei, men det vil smake vondt. Likevel må Ap tenke nøye gjennom sin strategi. Ryggmargsrefleksen er å si nei. Den gjengse oppfatning i partiet er at de har tapt velgere til SV, Rødt og MDG på kompromissvilje. Det mener mange at Ap ikke har råd til. Samtidig vil det være et mareritt for Ap dersom Solbergs regjering går av på grunn av manglende støtte, og Ap blir utfordret til å ta regjeringsmakt ett år før valget. Aps gamle image sitter dypt forankret: Å ta ansvar og sikre landet en politisk løsning når det trengs.

For Sps del er ikke spørsmålet fullt så påtrengende. Deres stortingsgruppe er for liten til å redde regjeringen alene. Dessuten er det en dyp erkjennelse i Sp om at de har vokst seg store ved å nære seg på Høyres reformer. Å redde Høyre ville derfor fremstå som en selvmotsigelse. Særlig dersom Frp sier nei og kan fiske etter Sp-velgere. Likevel har Sp en borgelig fløy som ikke liker den tette koblingen til sosialister.

Solbergs prosjekt

Høyre står også i en samarbeidskrise. Erna Solbergs mangeårige arbeid for å samle de borgelige ble knust ved Frps exit. Lite tyder på et bredt borgerlig samarbeid i 2021, selv om disse partiene skulle vinne valget. Dersom det skjer, vil Solberg måtte velge mellom et Frp som trolig ikke vil støtte en regjering de ikke er del av, og et Venstre som kan komme til å snuse begge veier.

Hva som skjer frem til valget og etter valget er det vanskelig å spå. Derfor er tiden frem til valget i 2021 uhyre spennende.