Da jeg kom til USA i 1984, som 17-åring og utvekslingsstudent, var det var det nesten fire år siden Ronald Reagan hadde danket ut baptisten og demokraten Jimmy Carter som USAs president i 1981.

Søndagsskolelæreren Jimmy Carter

Carter var og er en dypt troende og from mann. Han var søndagsskolelærer og hadde et stort engasjement i sin lokale menighet, tilknyttet Sørstatsbaptistene. Folk kommer fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette var en oppgave han utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Han er dessuten blant de av USAs presidenter som i størst grad har vært opptatt av de svakeste i eget samfunn, og for fattige land i verden. Han er også kjent for sitt fredsengasjement.

I Norge og resten av Europa hadde Carter høy stjerne, ikke minst blant kristne. Men da jeg kom til det konservative Midtvesten, var han overraskende upopulær. Det ble sagt at han ikke hadde maktet å skape patriotisme, og at han ikke løftet de kristne verdiene og USAs viktige rolle i verden.

«Hollywood-verdier»

President Ronald Reagan, som i 1984 hadde regjert i flere år, hadde hatt lite å gjøre med kristne miljøer og kirken. Den tidligere skuespilleren representerte på mange måter de glamorøse Hollywood-verdier, og var dessuten skilt, noe som ikke uten videre ville gjøre ham populær i de kristenkonservative miljøene. Hans liv før han ble presidentkandidat gjorde det ikke selvsagt at akkurat Reagan skulle bli en frontkjemper for de evangelikale kristne i USA.

 

Moral Majority

Men det var ikke tilfeldig at dette skjedde. Helt fra 1960–70-tallet hadde kristenkonservative i USA vært svært kritiske til samfunnsendringene og til de mest sentrale gruppene som sto bak: Borgerrettighetsgrupper, kvinnebevegelsen og homobevegelsen. Blant disse gruppene var det mange som heiet på demokratene, og i mange tilfeller også på Carter.

i 1979 ble den politiske og kristenkonservative organisasjonen Moral Majority stiftet. De som sto bak var dypt konservative både politisk og religiøst, og hadde et stort antall tilhengere blant de som mange vil omtale som kristenfundamentalister.

Det var ingen selvfølge at de skulle velge Reagan som president. Men de foretrakk hans politiske linje, og bestemte seg for at de kunne påvirke ham i religiøse spørsmål. Dette gjorde de blant annet ved å få ham til å forstå at han trengte deres støtte ved valget.

Abortsaken

Reagan ble invitert til en rekke arrangementer hos de evangelisk kristne. Etter hvert ble han en viktig talsmann for deres saker.

Disse miljøene hadde i forkant diskuterte hvilke saker de skulle kjøre fram. Abortsaken ble valgt. Og det ble laget en tydelig strategi, som siden har fulgt denne politiske grupperingen, selv om selve organisasjonen fadet ut på slutten av 80-tallet.

Min første vertsfamilie i USA var Reagan-tilhengere. De mente han gjorde kristne stolte av USA, og dessuten bidro til en mer patriotisk holdning.

Trump i 2016

Det har framstått som en gåte for mange kristne i Europa hvorfor USAs evangelikale kristne valgte Donald Trump i 2016. Men da er det viktig å forstå det fundamentet som Moral Majority skapte på 80-tallet, og måten Reagan responderte på. Også Trump ble presidentkandidat i en tid der konservative kristne kjente press på tradisjonelle verdier.

Undervalgkampen i USA i 2016 møtte jeg et bredt spekter av kristne velgere. Svært mange av dem var konservative republikanere. Det interessante var at svært få av dem som stemte på Trump med begeistring. De tok avstand fra hans syn på kvinner, hans «garderobeprat», hans historier med prostituerte.

Motbydelig prat

Vi snakket blant annet med den konservative presten Mike Pearson i byen Kingston på østkysten. Han skulle stemme på Trump, men sa: «Han burde fått munnen sin vasket med såpevann. Jeg synes hans snakk er motbydelig».

Mike Pearson var ikke alene. Flere av de konservative kristne stemte på Trump med håp om at den kristenkonservative visespresidentkandidaten Mike Pence kunne temme ham, og stå som en moralsk ryggrad og korrigere Trump.

Men mest av alt var de opptatt av at Trump hadde lovet dem å utnevne konservative høyesterettsdommer – slik at abortspørsmål i ulike stater kunne få en konservativ dom. I ettertid vet vi at dette også har skjedd. Det er flere stater i USA der det ikke er mulig å ta abort.

Til gjengjeld kunne USAs evangelikale svelge løgn, «garderobeprat» og en generelt dårlig moral fra presidenten. Det sa mange av dem nokså tydelig.

Ideologen Steve Bannon

I 2019 møtte Vårt Land Steve Bannon i Oslo. Han var i Europa og Norge for samle høyre-populister. Han er svært fornøyd med det som har skjedd i land som Polen og Ungarn der de demokratiske institusjonene nå er kraftig svekket.

Bannon fortalte med stor selvfølge at Trump trolig er den mest ikke-religiøse presidenten i USAs historie. Men han la til: På mitt råd forsto at han måtte pleie de konservative kristne i abortsaken for å vinne valget. Uten deres stemmer hadde han ikke vært president i dag. Bannon: Derfor passer Trump på dem. «He’s got their back».

Både Reagan og Trump vant altså de kristne velgerne med solid jobbing fra den kristne høyresiden som trengte allianser. I Trumps tilfelle også med hjelp fra Bannons krets og det omstridte nettstedet Breitbart.

Advarsler fra Christianity Today

At den moderate, kristne avisa Christianity Today nylig advarte mot gjenvalg på Trump ble effektivt avvist av mange kristne, selv om de pekte på hans moralske mangler. For i dag har Trump støtte fra en stor og høyreorientert evangelikal kirke. De har vært villig til å svelge hans mange løgner og polariserende adferd.

Det er altså mange likhetstrekk mellom måten Reagan og Trump kom til makten. Når det er sagt, vil mange mene Reagan var en gentleman sammenlignet med Trump.

LES OGSÅ: Svarte og hvite evangelikale splittes av Trump

LES OGSÅ: Berit Aalborg: De som støtter Trump