Jeg er turist selv. Dette sagt så ingen tror at jeg peker ut syndebukker uten å være et får i flokken.

Jeg skriver om alle oss som i vår lengsel etter urørt natur ­bidrar til at den urørte naturen forsvinner.

Vi som i vår fascinasjon over autentiske bydeler sørger for at det autentiske ved dem forsvinner.

Smakløst

Langs hele kysten av Norge er det nå en kamp mot vindmøller. Et kronargument mot dem er at vi ikke må rasere den naturen vi skal vise fram den dagen vi skal leve av turisme.

De som hevder dette, beskriver turismen som en fornybar næring; den er i vekst – og den vil neppe gå av moten før det å være på Instagram er blitt like smakløst som det å røyke i et barneselskap.

Og ja, turister er en fornybar ressurs i den forstand at antallet mennesker med penger til å reise øker omvendt proporsjonalt med antallet steder i verden som ikke er nedslitt av de samme turistene.

LES OGSÅ: Ut mot norske læreplaner – mener elevene lærer for lite gode klimahandlinger

Kloakk i havet

Flytrafikken er forlengst blitt et virus i verdens blodomløp. Men cruisetrafikken har hittil sneket seg litt under radaren for de fleste. Hver eneste dag slipper et cruiseskip ut like mye forurensning som en million biler, rapporterer nettsiden greenworldwarriers.com.

Kan dette tallet virkelig stemme? Ja, sier Transportøkonomisk institutt. Forklaringen er at bilindustrien ved hjelp av partikkelfiltre har tatt store steg for å eliminere utslippene, mens cruisetrafikkens utslipp av svovel, nitrogen og kloakk i liten grad har vært underlagt miljøkrav.

Et gjennomsnitts cruiseskip produserer 780.000 liter med kloakk per uke. Ifølge greenworldwarriers.com dumpet verdens cruiseskip i 2014 mer enn 3,7 milliarder liter ubehandlet kloakk rett i havet.

Heldigvis skjer det ting. Sjøfartsdirektoratet ga i forrige uke en bot på 700.000 kroner til det greske rederiet Global Cruise Lines for svovelutslipp ved Flåm i Aurlandsfjoren.

Helsefarlig

I fjor var det 2.200 anløp av cruiseskip i de 45 norske havnene som er ­dimensjonert for disse kolossene. På de siste 25 årene er antallet cruiseturister i Norge økt fra 100.000 til 800.000 tusen.

Alarmen er for lengst gått i Geiranger, bygda som i 2005 havnet på Unescos verdensarvliste. ­Siden den gang har antallet cruiseturister som setter sine bein på kaia blitt tredoblet. Samtidig er luftforurensningen blitt så høy at Folkehelseinstituttet betegnet den som helsefarlig i en rapport i fjor. Ja, luften kan i verste fall være ­dødelig, kom det fram.

Transportøkonomisk institutt anslår i sin framtidsskisse at cruisetrafikken i Norge bare vil øke, noe politikerne bør møte med krav om nullutslipp – selv om det kan begrense veksten.

De som frykter for turistinntektene, bør lese siste setning en gang til: TØI advarer ikke om mindre besøk. Det de sier er at det kan bli begrenset vekst i trafikken.

LES OGSÅ: «Arrogante voksne burde gå i seg sjøl i stedet for å be klimaengasjerte unge om å dusje kortere»

Lar møkka ligge

At de som lever av turismen også får merke bivirkningene, er ikke noe spesifikt nytt for norske fjorder.

I Barcelona diskuterer myndighetene hvordan turismen skal begrenses, etter at 30 millioner mennesker besøkte byen i fjor.

I Peru har regjeringen innført kvoter på Inka-stien opp til Machu Picchu, den glemte fjellbyen som alle plutselig ville se og tråkke på.

I Cinque Terra i Italia er vandreveien mellom de Unesco-listede kystbyene ofte stengt, da slitasjen gjør at det må drives kontinuerlig vedlikehold.

I Lofoten er mange grunneiere og fastboende grundig leie av turister som camper overalt og som lar møkka ligge igjen når de drar.

Må koste

Selv har jeg vært både i Barcelona, Machu Picchu, Cinque Terra og Lofoten. Jeg er en del av problemet. Og jeg har et forslag til hva som kan funke for å begrense slitasjen jeg og andre turister påfører natur og kultur:

Forurensning må prises. Faktisk tror jeg dette er det eneste som vil monne på sikt.

Så kan man spørre – slik bompengemotstanderne gjør: Vil ikke slike avgifter skape klasseskiller? Hvem har råd til å kjøre bil, ta fly og reise på cruise hvis det skal svi økonomisk å gjøre det? De rikeste vil vel drite i avgiftene og fortsette som før?

Spørsmålene over beskriver faktisk i stor grad verden slik den er i dag. Det globale klasseskillet er der allerede. Vi i Norge er de rikeste av de rike som reiser på kryss og tvers uten å bekymre oss over om vi har 
råd.

Samtidig har fire av fem mennesker i verden aldri sittet i et fly. Enda færre har vært på cruise.

Sett med reiselivsbransjens øyne er de 5,5 milliarder potensielle turister.