Ta bolig!

Åste Dokka

Kommentator

'Jeg er vist kommet paa en feil klode', skrev Sigmund Obstfelder i diktet «Jeg ser» (1893). «Eg er ein gjest i verda», synger vi i Tormod Vågens salme.

Å være hjemløs er en nokså allmenn erfaring. Jeg kan av og til bli slått av ensomhet når jeg er sammen med andre. Noen har vansker for å knytte seg til dem rundt. En ungdomstid eller et helt liv kan være preget av hjemløshet. Slike erfaringer kan føre til utenforskap og mistilpassethet. Noen dyrker sin fremmedhetsfølelse, og noen bruker den til å forstå seg selv som annerledes og utvalgt.

Men opplevelsen er ikke bare eksistensiell. Den handler ikke bare om min (manglende) intime kontakt med menneskene rundt meg. Den er også kulturell: Kaster man et blikk på TV-skjermen uten at det er planlagt, eller får vite salgstallene til nok en skinnende ny dings, er det fort gjort å forstå seg som en som står utenfor kulturen.

Bablyon

Religiøst er dette et gjennomgangsmotiv: Slaveriet i Egypt og fangenskapet i Babylon er begge historier som har vært formative for jødisk selvforståelse – og som har satt dype spor blant annet i salmene som ble sunget av afroamerikanske slaver i USA. Begge disse gruppene visste hva det ville si å være fordrevet.

Denne arven fra dem som faktisk var i eksil, går som hånd i hanske med den klassiske kristne oppfordringen om å være i verden, men ikke av verden. Det er et eller annet med kulturen vår, tilværelsen vår, som vi ikke skal ha for sterkt eierskap til. Ja, det gjelder livet selv – jordelivet er en eksistens med løse teltplugger. Som prestesønnen Niels Egede sier i Kim Leines roman Rød mann/Sort mann: Mot evigheten er dette livet bare som en illeluktende fis.

Det egentlige livet

I dagens situasjon, med begrensninger i livsutfoldelsen og møter med andre, er følelsen for mange forsterket: Dette er ikke det egentlige livet mitt. Det egentlige livet lever jeg på en annen måte. Dette er et brudd, en unntakstilstand som må gå over. Nå gjelder det å holde ut.

Å tenke slik er feil, for det er alltid nå vi lever. Like fullt er det riktig å tenke slik. Det er sant at vi aldri fullt og helt tilhører denne verden. Mennesket higer alltid etter noe annet. Det kan være helt konkret – jeg vil flytte! – til det mer abstrakte – hjertet som lenges og trenges.

For mennesket er stort! Vi er i slekt med stjernestøv og Adam og Eva og verdens vakreste musikk og poesi. Det bor en liten bit av det storslåtte i oss, og når ting ikke stemmer, når det er på tverke og trivielt og tragisk, trekkes vi mot noe annet som vår egentlige bestemmelse.

Ikke vær en gjest

Jødene som var bortført til Babylon på 500-tallet før Kristus, strevde. Hvor lenge skulle det vare? Når kunne de komme hjem? Profeten Jeremia sender et brev til dem fra Jerusalem og gir dem råd. Han sier: Ikke vær en gjest. Lev heller det livet du lengter sånn etter: «Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten! Ta dere koner og få sønner og døtre! (...) Dere skal bli flere og ikke færre. Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil» (Jer 29, 5-7). Jeremia advarer mot å drømme seg bort, heller skal drømmelivet realiseres.

Dette er kanskje først og fremst ord til de virkelig fremmedgjorte og fordrevne; flyktningene. De som av nødgrunner har rykket opp røttene sine og må finne ny jord å plante dem i. De er tvunget til å velge mellom å vende blikket bakover og å vende blikket til det nye stedet.

God rot

Men det er også ord til oss som kan kjenne oss ‘akk, så’ hjemløse i tilværelsen, som skuler mot hvor teite de andre er, rister på hodet over forfall og skjørlevnet. Vi må ikke oppføre oss som gjester. Vi er det kanskje på et vis – i så fall gjelder det alle, og ikke bare en gruppe – men Jeremia oppfordrer oss til å høre litt mindre på drømmene og leve litt mer.

Da kong Kyros 2 erobret Babylonia i 539, gav han jødene anledning til å reise hjem. Det ble ikke bare lykke: Etter femti år hver for seg hadde både de babylonske og de hjemmeværende jødene utviklet sine egne skikker. Mange, antakelig de fleste, valgte å bli værende i sitt nye hjemland. Tenk det, å slå så god rot i livet at man ikke lengter etter noe annet.

Livet er nemlig ikke egentlig et annet sted. Livet er akkurat her og akkurat nå. Det du vil beskytte, må du leve. En gjest investerer ikke, og den som ikke setter noe på spill, kan heller ikke høste av den rike jorda. Ikke vær en gjest, gjør heller som Jesus: Ta bolig blant menneskene.

LES MER:

• «Jeg håper flyselskaper har blitt lagt ned og vi fortsetter å leve mer begrenset etter krisa», skriver Åste Dokka

• MIN TRO: Han har stått slalåm i LSD-rus og sonet for regnskapsrot. Dette er historien om Jan Hanvold

• Maria følte at livet var tomt og meningsløst. Hun fant retningen ved å se mot himmelen

---