Vi har sett ­tendensen over lang tid. De to ­såkalte styrings­partiene forvitrer. Vi er i ferd med å komme i en ­situasjon med fire mellomstore partier: Ap, Høyre, Frp og Sp.

Ap faller med 2,8 prosentpoeng til 24,0 prosent. Høyre faller med 2,1 prosentpoeng til 18,9. For Høyre er det den ­dårligste målingen på svært lenge. Dette viser Vårt Lands ferske måling utført av Norstat i februar.

Sp og Frp er nå tilnærmet jevnstore med 15,7 prosent for Sp og 14,3 prosent for Frp. De fleste av de små partiene klarer seg nokså bra. MDG får 6,3 prosent, SV 6,5, Rødt 4,7 og Venstre 4,4. KrF er det eneste av stortingspartiene som faller under sperregrensen i denne målingen med en oppslutning på 3.5 prosent.

• LES MER: Lufta siver ut av Høyre: Ikke siden 2009 har Ernas parti hatt så lav oppslutning

De store forvitrer

Velgerne flokker seg ikke lenger rundt de store og tunge partiene. Ved første blikk kan det se ut til at velgerne ikke trekkes mot store partier som allerede har inngått kompromisser, og til dels kan framstå ulne eller balanserte i mange av de store politiske sakene. Dette kan være kan en viktig forklaring til at disse ­partiene sliter.

Grunnen til at forklaringen kan framstå plausibel er at vi ser slike tendenser i mange ­andre land. De gamle kjempene sliter. Folk vil ha klarere meninger. Noen peker på at populistiske strømninger er årsaken til velgervandringer.

Men det er ikke sikkert ­populisme og sug etter ­spissede og enkle meninger er hoved­årsaken til at de store sliter. Kanskje er de populistiske strømmene i internasjonal politikk kun en medvirkende årsak til at de store sliter.

 

Utydelige prosjekter

En forklaring kan være at de gamle styringspartiene i Norge ikke makter å utvikle eller vise fram sine politiske prosjekter. Hvor vil Høyre ta samfunnet vårt? Og hva er opposisjonspartiet Aps alternative samfunnsmodell?

Høyres overordnede politiske prosjekt har blitt mer utydelig jo lenger Erna Solberg har sittet ved makt. Det framstår mer og mer som at det er et viktig mål for Høyre å holde Solberg selv ved makt. Det som burde være Høyres viktigste politiske varemerke, en moderat eller konservativ økonomisk politikk, er det vanskelig å få øye på.

Regjeringen Solberg har ikke maktet å prioritere. Årsaken er det store indre spriket i koalisjonen som står bak regjeringen. For å holde denne sammen har budsjettene fungert som et «ja takk, begge deler». Dermed er Høyres økonomiske politikk prioritert bort. Mange potensielle Høyre-velgere kjenner ikke igjen partiets politikk.

Tafatt opposisjon

Ap i ­opposisjon kunne brukt tiden til å utvikle moderne sosial­demokratisk politikk og forberede seg til maktovertagelse. Men Ap makter ikke å være det store opposisjonspartiet som strutter av selvtillit.

Giske-saken har tappet partiet for flere krefter enn mange forstår. Særlig kvinnelige krefter. Det ironiske er at når partiet tilsynelatende har maktet å komme over de verste skadevirkningene av Giske-saken, så stikker Trond Giske hodet fram igjen, som kandidat som fylkes­leder i Trønderlag Ap.

Han forstår åpenbart ikke at det kan ødelegge partiets appell til kvinnelige velgere og tillitsvalgte, og for Aps image som likestillingsparti. Et parti som var arkitekten bak mye av lovverket for økt likestilling.

Mange kvinner i Norge vil ta sterkt avstand fra uttalelsen til kommentator i Dagsavisen, Jo Moen Bredeveien: «Han som har klådd på ­damene kan være den politikeren vi ­trenger». Brede­veien og alle Giskes støtte­spillere viser med tydelighet at de ikke skjønner signaleffekten i slike utsagn. Det er alvorlig når et flertall av Aps potensielle ­velgere er kvinner.

Spørsmålet er om Ap og ­Høyre makter å reise seg som store partier i Norge. Det er ikke gitt. I alle fall ikke i nær framtid.

 

LES OGSÅ:

• Urovekkende strømninger for styringspartiene

Ellen Hagemann: - Så hvorfor stemmer ingen hjemme hos oss Høyre?

• Berit Aalborg: Ap i skvisen