Sosialdemokrater 
mister makten

Siden 1950-tallet til 2011 har den gjennomsnittlige oppslutningen for Europas sosialdemokratiske partier i parlamentsvalg sunket fra 33 til 26 prosent. Siden har tilbakegangen bare fortsatt.

Få steder er trenden mer påfallende enn i de nordiske landene, der sosialdemokratiske partier i lange perioder av etterkrigstiden har dominert regjeringskontorene. Kun i Sverige er nå et sosial­demokratisk parti i regjering, etter at høyresiden har vunnet de siste valgene både i Island, Norge, Finland og Danmark.

Ytre høyre

I de tre sistnevnte landene har høyrepopulistiske partier gjort det skarpt og hentet stemmer også i den tradisjonelle arbeiderklassen, og i Norge og Finland sitter slike partier nå for første gang i regjering.

I Danmark valgte forsommerens store valgvinner, det innvandringskritiske Dansk Folke­parti, å holde seg utenfor regjeringskontorene, som nå ledes av konservative Venstre. For den fargerike, men omstridte sosial­demokraten Helle Thorning-Schmidt innebar valgnederlaget farvel både til statsministertaburett og partilederverv.

Den nordiske modellen har lenge vært beundret internasjonalt, tuftet på sosialdemokratiske idealer om en stor og tungt skattefinansiert offentlig sektor, med brede velferdsordninger, gratis utdanning og helsetilbud, relativt små inntektsforskjeller og en høy sysselsetting løftet fram av tett samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet.

LES OGSÅ: – Har uttømt sitt utopiske ­potensial

Svensk unntak

Men nå er altså de røde fanebærerne for denne type regulert kapitalisme drevet ut av de nordiske regjeringskontorene, bortsett fra i Sverige. Der gjenerobret sosialdemokratene med et nødskrik makten fra de konservative i fjor, etter at partiet før det for første gang i historien hadde tapt to påfølgende valg. I skyggen av Stefan Löfvens relativt svake rødgrønne regjering, vokser ytterliggående Sverigedemokratene kraftig på økende innvandringsmotstand i befolkningen. På enkelte målinger får partiet opp mot hver fjerde velger.

For Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre blir valget om to år et skjebnevalg. Meningsmåling­ene har tidvis ligget på historisk høye nivåer over 40 prosent, men vinden kan snu, og taper Ap sitt andre valg på rad, vil det befeste inntrykket av at den sosial­demokratiske æraen i Skandinavia er på hell.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Britisk nedtur

Også i langt større og tyngre europeiske land er sosialdemokratiet i trøbbel. I mai ble Labour og partiets leder Ed Miliband feid av banen av det konservative regjeringspartiet i Storbritannia. I deres tradisjonelle høyborg Skottland ble partiet utradert. Det var Labours andre valgnederlag på rad, og nå raser en bitter lederstrid (se neste side) om hvem som skal gjenreise partiet som vant tre påfølgende valg med Tony Blair ved roret.

Like dårlig går det i Tyskland der kristendemokratenes sterke­ leder Angela Merkel har hatt styringen siden 2005. Riktig nok har Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) sittet som juniorpartner i Merkels storkoalisjon siden 2013, som de gjorde det fra 2005 til 2009, men det er et hav fram til den makt og posisjon SPD hadde med sterke ledere og forbundskanslere som Willy Brandt, Helmut Schmidt og Gerhard Schröder.

Merkels skygge

SPD hadde sitt siste store valg med 41 prosent i 1999, men var allerede ti år senere redusert til en oppslutning på bare 26 prosent, samme resultat som ved siste valg i 2013. Det har vært tvil om SPD i det hele tatt vil utfordre den suverene­ Merkel dersom hun stiller til et tredje gjenvalg som statsminister om to års tid, inntil utenriksminister Frank-Walter Steinmeier forleden bekreftet at SPD faktisk vil stille med sin egen statsministerkandidat i neste valg:

– Et parti med en 150 år lang historie vil ikke gi opp allerede før valgkampen har begynt, sa Steinmeier, mannen som ble knust i kampen mot Merkel ved valget i 2009.

LES OGSÅ: Vil svinge ­Labour til venstre

Fransk nasjonalisme

I Frankrike sliter president Francois Hollande og hans sosialistparti, og meningsmålingene tyder på at landet bare får et kort mellomspill med venstreorientert regjering. Også her vokser ytre høyre, med en kraftig framgang for det fremmedfiendtlige og høyre­ekstreme Nasjonal Front. De ble største parti under fjorårets valg til EU-parlament, og kaprer massivt med tradisjonelle arbeiderstemmer på sitt nasjonalistiske, EU- og innvandringsfiendtlige program.

Nasjonal Fronts Marine Le Pen regnes som en sannsynlig finale­kandidat ved neste presidentvalg, og partiet ble nest størst i vårens regionalvalg, bak ekspresident Nicolas Sarkozys konservative parti som ble klart størst med nær 30 prosent av stemmene.­

Et lite lyspunkt for den moderate venstresiden i Europa er Italia, der velgerne til slutt gikk lei av Silvio Berlusconis ustyrlige høyrepolitikk og stadige skandaler. Matteo Renzis (40) ble Italias yngste statsminister da hans moderate venstreorienterte ­Demokratiske parti fikk nesten 41 prosent av stemmene ved valget i 2014.

Iberisk høyrestyre

Bildet er det samme over store deler av Europa. I Portugal er det sentrum-høyre-regjering, i Spania styrer de konservative, og misnøyen med regjeringen har først og fremst ført til framgang for Spanias venstreradikale nykommer; protestpartiet Podemos.

I kriserammede Hellas ligger det gamle regjeringsbærende, sosialdemokratiske partiet Pasok med brukket tygg. Som i Spania har den mer radikale venstresiden med sosialistpartiet Syriza profitert på vanlige folks misnøye med økonomi og kuttpolitikk, og protestpartiet har fått ansvar for å styre grekerne gjennom en krisetid med brutale innstramminger.

I Irland – som har reist seg fra den verste krisen – ble Arbeiderpartiet halvert fra 14 til 7 prosent ved siste valg, et resultat så svakt at tre respekterte politikere i sommer har gått sammen om å etablere det som i navnet blir Irlands første sosialdemokratiske parti.

Koalisjonsregjeringer

I Øst-Europa er det flere sentrum-­venstre regjeringer, men langt fra noen sosialdemokratisk bølge­ slik det var i en periode på 1990-tallet etter Berlin-murens fall og kommunismens kollaps. I Polen gikk det sosialdemokratiske partiet fra over 40 prosents oppslutning i 2001 til bare 8 prosent ti år senere, fortsatt som det største parti på venstresiden.

Hva med verden utenfor Europa? Barack Obamas og demokratenes styre i USA er mer likt toneangivende konservative partier i Europa enn de er europeiske sosialdemokrater, og i både Canada, Australia og New Zealand er tradisjonelt sterke sosialdemokratiske partier for tiden ute av regjeringskontorene.