Skitt og kanel i røkelsen

I disse dager pågår sluttforhandlingene i søksmålet Oslo katolske bispedømme har reist mot Kulturdepartementet. Kjennelsen faller kanskje før jul.

Det er vanskelig å si hvor sterk sak katolikkene har når de krever at tilbakebetalingskravet på 40 millioner fra Kulturdepartementet oppheves. Men deres tolkning av virkeligheten er i samsvar med allmenn rettsoppfatning. Vel å merke hvis allmennheten greier å holde tungen rett i munnen.

Det har den ikke greid så langt. Og det er ikke rart. For bispedømmet har rotet det kraftig til for seg selv, med dårlig ledelse og like dårlig kommunikasjon. Man kan saktens skylde på press, men mye av det presset har man skaffet seg selv.

Skitt og kanel

Saken er ­likevel så prinsipielt viktig at vi bør prøve å holde skitt og kanel – sistnevnte visstnok en viktig ingrediens i røkelsen – atskilt:

Skitten er telefonkatalogmetoden – at bispedømmet la til personer med «katolsk-klingende navn» i registeret uten å sjekke om de var katolikker. For dette er de blitt ilagt et forelegg på én million kroner. Økonomisjefen er tiltalt for bedrageri.

Fra utsiden er det uforståelig at ikke bispedømmet selv tok tak i dette. Spriket mellom praksisen og hva man kommuniserte utad er uakseptabelt. Det er ikke rart at det ble vanskelig for enkelte medarbeidere å jobbe der.

Noe helt annet er kravet fra Kulturdepartementet på om lag 40 millioner, som sannsynligvis i praksis vil fordobles fordi det vil være grunnlag for nye krav fra landets kommuner.

Det problematiske ved dette kravet er at Den katolske kirke faktisk har hatt svært mange av de medlemmene de har fått støtte for. Man har bare ikke registrert dem på en lovmessig måte.

LES OGSÅ: Biskop Bernt Eidsvig slipper å vitne i retten

Støtte uten medlemmer

Norske trossamfunn er forskjellige. Menighetene i De frie evangeliske forsamlinger har for eksempel i en årrekke mottatt støtte samtidig som de prinsipielt var imot formelle medlemsregistre. Det skjedde ved at ledelsen sendte en liste over medlemmer basert på hvem man «visste» hørte til i menigheten. Man lirket det til på grunnlag av regelen om at trossamfunnet selv bestemmer kriteriene for medlemskap.

De svenske, finske og islandske folkekirkenes filialer i Norge har mottatt statsstøtte uten at medlemmene har bekreftet at de også ønsket å være medlem i Norge. Rimelig, siden vi tross alt snakker om den samme kirken som i hjemlandet. Fylkesmannen har akseptert praksisen. Først etter at Den katolske kirke er kommet i søkelyset har disse kirkesamfunnene fått pålegg om andre registreringsrutiner.

De nordiske folkekirkene har likevel hatt en enkel jobb, sammenlignet med Den katolske. Vi snakker om verdens største ­kirkesamfunn, lokalisert i land uten de gode registreringsrutinene vi har hatt i Norge.

Den siste setningen var selvsagt en forsnakkelse. Er det noe vi ikke har hatt, selv i Norge, er det gode registreringsrutiner for medlemskap i landets ­folkekirke. Først nå, mot slutten av 2016, begynner vår folkekirkes medlemsregister å bli noenlunde riktig.

Med andre ord er det grunnlag for en betydelig grad av forståelse for at Den katolske kirke har har hatt den desidert vanskeligste registreringsjobben i landet.

Møteplass

Det betyr ikke at medlemmene ikke har vært der. Tvert imot er Den katolske kirke­ en viktig sosial møteplass for innvandrere fra katolske land. Integreringseffekten sier seg selv.

Det skulle bare mangle at ikke Den katolske kirke fikk den støtten alle andre trossamfunn får for arbeidet sitt. Selv om de har den vanskeligste registreringsjobben av alle. Det er den overordnede problemstillingen. I retten­ dreier det seg – jeg hadde nær sagt dessverre – om finjuss.

Poenget er ikke at vi ikke skal ha lover og regler som garanterer mot juks og fanteri. Poenget er at når praksisen har vært så forskjellig, og regelverket så ­utydelig, har også staten et ­ansvar for å rydde opp.

Det er lett å forstå at Den ­katolske kirke ikke opplever krav om tilbakebetaling av støtte for mennesker som har vært medlemmer av Den katolske kirke hele tiden, som en god måte å rydde opp på. Tvert imot er det gode argumenter for at retten bør akseptere deres medlemskap, selv om bekreftelsen kom senere enn støtten.

LES OGSÅ: Uranienborg Vokalensemble er nominert til Grammy

Betale tilbake

Den katolske kirke erkjenner den ulovlige praksisen, og tilbyr seg å betale tilbake støtten for de medlemmene som ikke var medlemmer likevel.

Men den knallharde jussen med tilbakevirkende kraft som kjøres fra Kulturdepartementet i denne saken, er ikke uproblematisk. Vårt tidligere kirke-­departement burde vite alt om hvor vanskelig dette med medlemsregistrering kan være.

LES OGSÅ: Må velge mellom skolegudstjeneste eller besøk i buddhistisk tempel