Meninger

Ris eller 
kniv

Foreldre får ikke slå barna, men kan omskjære dem. Henger det på greip?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristne demonstrerer i 20 land mot det norske barnevernet, etter at et norsk-rumensk ektepar er fratatt omsorgen for fem barn på grunn av fysisk vold. Foreldrenes støttespillere mener saken er regelrett religionsforfølgelse.

Hvilken rett har den norske stat til å stanse voldsutøvelse mot barn, dersom den er en del av oppdragelsen og foreldrene hevder det henger sammen med familiens religiøse identitet? Det har vært flere rettssaker mot norskfødte kristne foreldre med dette utgangspunktet, og alle dommer har slått fast at ­religion ikke gir rett til unntak fra loven.

LES MER: 47 land har forbud mot oppdragervold

Derfor kan det synes som et paradoks at foreldre fortsatt har anledning til å omskjære sine barn, med religiøs begrunnelse. Også omskjæring medfører smerte, og kan gi fysiske komplikasjoner senere i livet. Dette er årsaken til at både Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Det medisinske fakultet går inn for et forbud. På den andre siden står blant annet de fleste religiøse organisasjoner, som hevder at et forbud vil innebære et brudd på religionsfriheten.

LES MER: – Dette er misbruk av ordet «forfølgelse», mener redaktør Trygve W. Jordheim

LES KOMMENTAREN PÅ RUMENSK: Reevaluarea adevăratului sens al cuvântului "persecuție"

En av de viktigste forskjellene mellom oppdragelsesvold og omskjæring er omfanget og grensene. Omskjæring er en klart definert enkelthandling. De fysiske komplikasjonene kan sammenlignes med andre kulturelt begrunnede kosmetiske inngrep som barn utsettes for. Et omskåret barn kan ha en god og trygg oppvekst. Et barn som slås, har ingen trygg oppvekst. Grensene er uklare, og det er påvist klar sammenheng mellom vold i barndommen og ­psykiske plager senere i livet.

LES MER: Flere norske enn øst-europeiske barn hentes

Dessuten er ikke vold i nærheten av å være knyttet til religiøs identitet på samme måte som omskjærelsen. Det får du bevis for hver gang du spør en forelder om alle barn skal slås, eller om det skal skje regelmessig. Nesten alle vil svare: Nei, bare når barnet fortjener det. Altså snakker vi ikke om identitet, vi snakker om skjønn. Og det kan endres, både av opplysning og kulturpåvirkning.

Foreldre som hevder troen påbyr vold, trenger opplysning om hvor skadelig volden er for barna deres. Dersom de ikke er mottakelige for denne opplysningen, er det samfunnets plikt å gripe inn.

Engasjerte artikkelen deg? Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger