Nyheter

47 land har forbud mot oppdragervold

Men vi skal ikke lenger enn til England før det er lov, og i USA er det vanlig å slå barn – gjerne med religiøs begrunnelse.

– I USA er det ofte knyttet til en trosoverbevisning og den gamle tanken om at det er en omsorgsplikt å tukte barn, sier Per Isdal, psykolog i Stiftelsen Alternativ til Vold.

Det er Svenske Redd Barna som har laget oversikten over land som har forbud mot å bruke fysisk avstraffelse av barn. Hovedtyngden av land som har forbud er europeiske (også øst-europeiske) og latinamerikanske.

Onsdag skrev Vårt Land om en barnevernsak i Norge som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Et norsk-rumensk ekteparet er fratatt fem barn og er siktet for familievold.

Saken har engasjert særlig i kristne kretser siden paret er pinsevenner. Flere pastorer som støtter paret mener at tukt er en del av en kristen oppdragelse. Derfor ser de på saken som en krenkelse av religionsfriheten, siden norske myndigheter har tatt fra ekteparet barna fordi de oppdras i overensstemmelse med den kristne tro.

LES OGSÅ: Massiv støtte etter påstand om religionsforfølgelse

Svært vanlig med tukt i USA

– Det er veldig drøyt å kalle dette for religionsforfølgelse. Det viser at det er føringer innen visse grupperinger som har en bibeltolkning og et rasjonale som pålegger dem å straffe barn fysisk. Det er problematisk når vi vet hva det gjør med barna, sier Isdal.

Mange av støttespillerne er rumenere bosatt i USA. Isdal viser til det er svært vanlig med oppdragervold her. Ifølge en studie gjort av professor Murray Straus ved universitetet i New Hampshire, vil 94 prosent av alle foreldre bruke korporlig avstraffelse i oppdragelsen av barna sine. Allerede når barn er 24 måneder gamle, vil 85 prosent av dem oppleve vold fra foreldrene.

LES OGSÅ: «Misbruk av ordet forfølgelse», skriver Trygve Jordheim i en kommentar

LES KOMMENTAREN PÅ RUMENSK: Reevaluarea adevăratului sens al cuvântului "persecuție"

– Barns beskyttelse må bety mer enn Guds ord

I Norge er tallene langt lavere. Her regner man med at 25 prosent av norske foreldre en eller annen gang har straffet barna fysisk. Bare 3-5 prosent har et mønster med vold over tid.

– Tallene peker ikke mot spesielle miljøer og grupperinger, men når vi vet at man i visse miljøer har en religiøs tro på fysisk straff, må vi anta at det er mer her, sier han.

Isdal kjenner ikke til hvordan det er i islamske miljøer.

– Men jeg registrerer at det er få islamske land som har forbud mot fysisk avstraffelse av barn, sier han.

Isdal mener bestemt at det eneste som kan hjelpe mot tukt er kunnskap.

– Dessverre er det slik at fysisk avstraffelse skader barn. Det er uomtvistelig. Vi må få folk til å forstå at det å beskytte barn mot skade må stå høyere enn Guds ord, sier han.

– Forskningen er entydig: oppdragervold er skadelig

Pia Camilla Aursand, psykologspesialist hos Enerhaugen Familiekontor i Oslo reagerer også på at religionsforfølgelseskortet er trukket.

– Religiøse tekster som anbefaler oppdragervold ble skrevet ned i en tid før vi visste hvor skadelig det er. Det kan ikke brukes som god kunnskap om effekter av vold mot barn.

På familievernkontoret har hun blant annet terapi med foreldre som slår barna.

– Vi kan bruke mye tid på religiøse tolkninger i terapi, men det er ikke så relevant. Vold er forbudt og det er en grunn til det: De barna som blir utsatt for vold får en lang rekke problemer senere i livet som vi ikke finner i samme grad hos de som ikke blir slått. Dette viser forskning utført på barn fra ulike nasjoner, kulturer og religioner, sier hun.

– Kan lære at det er feil å slå

Det er likevel viktig å gi mulighet til at folk kan lære. Aursand minner om at det er ikke så lenge siden det var vanlig å disiplinere med vold i Norge

– Fortsatt er det etnisk norske foreldre som slår og mange andre sluttet å slå når de fikk informasjon om hvorfor det var galt å bruke vold, sier hun.

Aursand tror minoritetsforeldre også vil skjønne at det er galt med fysisk avstraffelse om de får informasjon og veiledning til å endre oppdrageradferd.

– Jeg tror de vil tenke seg om en ekstra gang. Kanskje de selv kjenner at dette ikke føles riktig, men er vokst opp i et samfunn der det er vanligere å slå barn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter