Om noen uker kommer dagen da Benjamin Netanyahu har lovet å annektere deler av Vestbredden. Ting kan tyde på at Donald Trump vil be ham vente – og det håper kanskje
Netanyahu på. Annektering var noe han lovet i valgkampen for å samle støtte fra høyresida, og nå bruker han løftet for å holde på makten.

Men den røde tråden i Netan­yhahus politikk har vært å opprettholde status quo overfor
palestinerne. Israel har full kontroll over Vestbredden. Annektering vil endre balansen og sette i gang forandringer Israel ikke har kontroll over. Det kan også skade Netanyahus overordnede mål: Å skape en allianse mot Iran. Så vil han virkelig gjøre det?

Grunnlaget for bosetterbevegelsen

For en sekulær politiker som Netanyahu er annektering et spørsmål om kontroll og sikkerhet og om å beholde sin personlige makt. Men for de religiøse sionistene vil det være en viktig seier i deres kamp for å ta tilbake hele det bibelske landet.

Vestbredden, eller Judea og Samaria, er nemlig det bibelske kjerneområdet. Sikem (Nablus), Betel, Shilo, Betlehem, Jeriko og Hebron er viktige steder i bibelhistorien. Alle ligger i det som etter Oslo-avtalen er palestinsk område og som mellom 1948 og 1967 var den jordanske Vestbredden.

Da Israel erobret dette området i 1967, så de religiøse sionistene det som en gave fra Gud. Om de forsmådde denne gaven og ikke tok den i besittelse, ville Israel miste Guds velsignelse. Å ta i eie det landet Gud har gitt dem er grunnlaget for bosetterbevegelsen.

Siden 1967 er det blitt 400.000 bosettere på Vestbredden utenom Jerusalem. De er israelske borgere, de følger israelsk lov, de har israelske goder og rettigheter og de beskyttes av israelske soldater. Men de bor ikke på israelsk territorium.

Palestinerne sier neitakk til Trump

De nesten tre millioner palestinere som bor på Vestbredden står i veien for bosetternes drøm om å ta det hele i eie. Bosetterne frykter at det skal komme en palestinsk stat der. Derfor har de vært skeptiske
til Trumps såkalte fredsplan, og dermed også til Netanyahus
modell for annektering, som bygger på Trumps plan.

Bosetterne kan trøste seg med at palestinerne sier nei takk til den staten Trump tilbyr dem. Med god grunn – for det er en vits av en stat. Den vil bestå av mange
biter av land bundet sammen med veier og bruer (som neppe vil bli bygd). Staten vil ikke ha kontroll med grensene, ikke med luftrommet, ikke med vannressursene under bakken, ikke over handel over grensene. Den vil være uten mulighet til å greie seg selv økonomisk. Når noen sier Abbas kan stanse annekteringen ved å si ja til Trumps forslag om forhandlinger, ser de bort fra at det ikke er noe å forhandle om.

Det er riktig nok lenge siden noen palestinere trodde Israel ville gå med på en levedyktig palestinsk stat, og palestinske lederes udyktighet har også gjort den urealistisk. Likevel betyr det en del for selvfølelse og framtidstro at drømmen skrinlegges for godt.

Uten borgerrettigheter

Det er ikke kjent nøyaktig hvilke områder Israel planlegger å annektere. Men det vil være snakk om det meste av C-området fra Oslo-avtalen. Det betyr hele Jordandalen med Dødehavet (unntatt Jeriko), og bortimot halvparten av landet i åsene.

C-området er nå underlagt
israelsk militærstyre. Ved annektering vil det erstattes av sivil
israelsk lovgivning og sivil administrasjon. Vi vet ikke hvordan det blir organisert, men mye taler
for at bosettingene blir israelske kommuner som omfatter hele landområdet rundt bosettingene.

Innen dette området vil noen palestinske landsbyer befinne seg. Netanyahu har sagt at de som bor der ikke får bli israelske borgere. De vil altså bo i Israel, men ikke ha borgerrettigheter i landet. Det går på tvers av rettsstatens prinsipper.

Palestinsk eiendom

Innen det området som blir israelsk er det mye privat palestinsk jordeiendom. Det vil trolig bli vanskelig for palestinere å få adgang til sine eiendommer, og enda vanskeligere å få tillatelse til å utvikle eller bygge på slik eiendom. Men det vil bli langt lettere for Israel (i praksis for bosetterne) å ekspropriere dem. Muligens kan den israelske loven som ble brukt til å beslaglegge det
meste av palestinsk jord i Israel få
anvendelse også i det nye israelske området.

I dag er det nesten umulig å se hvor grensen går mellom C-området og resten av Vestbredden. Dersom dette blir grensen for den israelske staten, vil det bli behov for mange nye gjerder, sjekkpunkter og grenseposter. Dagliglivet for palestinerne vil bli enda mer komplisert enn det er i dag.

Jødisk stat

Når en palestinsk stat ikke lenger er mulig og
palestinerne opplever seg enda mer innestengt og begrenset enn i dag, ville det være mer naturlig å kreve at Israel overtar hele Vestbredden og gir borgerrettigheter til alle som bor der. Men det ville bety at Israel ikke lenger har jødisk flertall, og dermed at ideen om en jødisk stat må oppgis.

Annektering kan likevel være begynnelsen på en prosess som ender nettopp der. Kan virkelig Netanyahu ta sjansen på det?

 

LES OGSÅ:

• Ekspert: – Tostatsløsningen er død hvis Israel annekterer

Palestinerne åpner for demilitarisert stat

• Korona: Ultraortodokse på smittetoppen