Palestinernes president Mahmoud Abbas varslet onsdag at PLO løser seg fra alle avtaler med Israel og USA som svar på Israels planlagte annektering av Jordandalen og deler av Vestbredden.

Hva innebærer det?

Spørsmålet går til seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Han forsker på den arabisk-israelske konflikten, og har skrevet bok om israelsk og palestinsk diplomati da Jimmy Carter var USAs president.

– President Abbas har kommet med lignende erklæringer tidligere, uten at det har betydd noe. Det er dermed en viss fare for at dette er å rope ulv, ulv. Vi må nok bare vente og se. Frykten i Israel er at sikkerhetssamarbeidet med palestinerne skal ta slutt, noe som kan medføre økt vold rettet mot Israel, sier Jensehaugen.

Denne babyen ble oppkalt etter Benjamin Netanyahu da han var på besøk i bosettingen Mevo'ot Yericho i Jordandalen. Dette var i februar.  Foto: AP/Scanpix

Hva er annektering, hva er okkupasjon

Søndag tiltrådte Benjamin Netanyahu sin femte periode som statsminister. Allerede 1. juli kan regjeringen begynne Israels planlagte annektering av Jordandalen og deler av Vestbredden, ifølge koalisjonsavtalen mellom Benny Gantz og Netanyahu. De to skal dele statsministerjobben, og Gantz skal overta om 18 måneder.

Kommer Israel til å sette i verk planene 1. juli?

– Det får vi nok først vite da. Spørsmålet blir om den israelske regjeringen skal la Stor-Israel-ideologien bli det førende prinsippet, eller om de vil fortsette den pragmatiske linjen som er annektering i praksis, men ikke i juridisk forstand.

– Hva vil annektere si - og hva er egentlig forskjellen på okkupasjon og annektering?

– Hovedforskjellen ligger i hvem landet tilhører, rent juridisk. Ved en okkupasjon er området under israelsk militær kontroll, men ikke en del av Israel. Ved annektering blir landet del av Israel – etter israelsk juss. I henhold til internasjonale lover, vil verken Vestbredden eller Øst-Jerusalem bli anerkjent som legitime deler av den israelske staten.

Allerede 1. juli kan regjeringen begynne Israels planlagte annektering av Jordandalen og deler av Vestbredden, ifølge koalisjonsavtalen mellom Benny Gantz og Netanyahu. Foto: NTB/AP

Jordan-dalen

Trump sin fredsplan innebærer at Israel får beholde bosetningene i de okkuperte områdene, der det i dag bor nærmere 800.000 israelere. Israel får i henhold til planen også annektere Jordandalen, et viktig jordbruksområde for palestinerne. Hva vil skje med palestinere i Jordan-dalen?

– Her viser komplikasjonene ved annektering seg. Israel kan enten gi dem israelsk statsborgerskap eller Israel kan formelt bli en apartheidstat. I Stor-Jerusalem kan palestinerne søke om statsborgerskap, men de fleste som gjør det, får avslag. Dersom dette blir standard i flere områder, blir det vanskeligere å unngå apartheid-anklagen. Det berører kjernen i et israelsk dilemma: Skal det være en jødisk stat eller en demokratisk stat? Hvis palestinerne får statsborgerskap, slutter det å være en jødisk stat, mens hvis de ikke får det, slutter det å være en demokratisk stat.

Jørgen Jensehaugen. Foto: Prio

– Tostatsløsning død ved annektering

Hva vil være de direkte konsekvensene for konflikten om Israel annekterer?

– Da er tostatsløsningen død. Kommer palestinerne da til å be om statsborgerskap eller vil de fortsatt å insistere på en stat som ikke lenger er mulig å oppnå? Kommer det internasjonale samfunnet til å presse på for en reversering eller kommer de til å tilpasse seg den nye situasjonen?

– Hvorfor hører vi så lite til motkreftene i Israel - som er pådrivere for tostatsløsning?

– Den israelske fredsbevegelsen slik vi husker den fra 1990-tallet, er død. Det er fortsatt en lang rekke individer som er imot okkupasjonen, men som et politisk alternativ er det fraværende.

Palestinernes president Mahmoud Abbas har løst seg fra alle avtaler med Israel og USA som svar på Israels planlagte annektering av Jordandalen og deler av Vestbredden.  Foto: NTB/AP

Benny Gantz overtar om halvannet år

– Hva vil Benny Gantz gjøre når han overtar som statsminister om halvannet år?

– Det knyttes ofte stor optimisme til Gantz, men det er uklart hvorfor. Under valgkampen sa Netanyahu at han ville annektere Jordandalen. Da anklagde Gantz ham for å ha tatt dette fra Gantzs politiske plattform.

– Dersom palestinerne går med på Trump sin fredsplan, får de løfter om over 450 milliarder kroner i framtidige investeringer er det noe som helst sannsynlighet for at de gjør det?

– Nei. Planen fratar dem alle de viktigste sakene: Jerusalem, flyktningenes rettigheter og en sammenhengende levedyktig og uavhengig stat med kontroll over egne grenser. Det er også uklart hvem som eventuelt skal hoste opp disse pengene.

Ta oppmerksomhet fra rettssaken

– Hva har Netanyahus annekteringsplaner med rettssaken mot ham å gjøre? 

– Jo mer presset Netanyahu er, dess mer villig er han til å ta grep som kan ta oppmerksomheten bort. I beste fall for ham, kan det skaffe ham allierte som støtter hans politiske prosjekt så mye at de vil støtte for eksempel amnestilover for å få ham ut av de vanskelighetene han befinner seg i.

Les også:

De ultraortodokse miljøene fikk skarp kritikk for å holde synagogene åpne for lenge

Her kan du lese en reportasje fra Mea Sharim i Jerusalem - et år før korona-pandemien. Vi var med på den jødiske festen Purim. Da blir alt snudd opp ned i et døgn.

• Stortinget vender ryggen til Aps og SVs ønske om å merke israelske varer fra okkuperte områder. Får bare «halv» støtte fra Sp