Fredag skrev Vårt Land at Venstre og KrF ikke har noe å gi etter de svært omfattende bompengekravene fra Frp. Selv om ikke Frp kommer med et eksplisitt bompengeultimatum, så er det i praksis det de gjør.

Store lettelser

Aftenposten skrev denne uken at norske bilister har fått en lettelse på 13 milliarder kroner siden Frp kom i ­regjering i 2013. I tillegg har bensin blitt betydelig billigere. Samtidig har bilistene har fått en ­økning i bompenger på 2 milliarder i samme perioder.

Dette har Frp levd godt med inntil vårens bompengeopprør. Særlig i Bergen, men også ­andre steder i landet, har Bompengepartiet spist grovt av Frp i oppslutning. Regjeringspartiet Frp har rast på både lokale og nasjonale målinger. Det er tap i oppslutning og dermed tap av ansikt som får Frp til skape krise­stemning i regjeringen, ikke selve bompengebelastningen for bilistene.

Vraker felles enighet

Som et populistparti er Frp dermed villig til kaste vrak på den felles plattformen de tidligere har omtalt som store gjennomslag for egen politikk. Nå vil de endre regjeringens politikk over natta og vrake et fintstemt kompromiss mellom de fire regjeringspartiene.

Til tross for at både parti­leder og finansminister Siv Jensen (Frp) og samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) påstår at Frp står på den framforhandlede regjeringsplattformen fra Granavolden, så er dette i beste fall en ønsketenkning fra deres side. Deres eget landstyremøte krever i praksis store endringer i den framforhandlede samferdselspolitikken i regjeringen. Men også i den fremforhandlede klima­ og miljøpolitikken.

De viktigste punktene i Frp krav er at regjeringen må stoppe­ nye bypakker og kutte i de eksi­sterende pakkene. De vil endre nullvekstmålet for utslipp. De vil slette bompengegjeld og de vil ha større lokal egenandel for å få statlige byvekstkroner. Dessuten vil de ha et tydelig nei til veiprising.

LES OGSÅ: Venstre har ingenting å gi og KrF «er ikke i regjering for enhver pris»

Klassisk populisme

For dem som har fulgt Frp og andre populistiske partier over tid kan det ikke være en overraskelse at partiet endrer strategi over natta. Mens de tradisjonelle partiene setter sin ære i stå ved avtaler, setter Frp sin ære i å følge dem de til en hver tid opplever som «folket». Populisme kjennetegnes nettopp av at de oppfatter seg selv som representanter for «det ekte folket» i motsetning til «den korrupte elite» og «den politiske eliten». Når Frp opp­lever et opprør på områder de er opptatt av, er de villig til å kaste både avtaler og vedtatt politikk på båten.

Ingen overraskelse

Hverken Venstre eller KrF kan være overrasket over det som nå ­utfolder seg internt mellom regjeringspartiene. At endringene Frp foreslår samtidig slår beina under hardt tilkjempede seiere for KrF og Venstre, er Frp i denne sammenhengen svært lite opptatt av. Så lenge de selv mener de ­representerer «folket», så mener mange­ i Frp at «klimahysteriet» fra både Venstre og KrF må vike.

Det som gjør endringene Frp foreslår ekstra vanskelig er at den politiske avstanden – i denne­ saken – er stor mellom Frp på den ene siden og Venstre og KrF på den andre. Mens Frp i liten grad er opptatt av klimaendringer, så er dette en stor ­bekymring både i Venstre og KrF. På samme måten som det er en bekymring i Høyre.

LES OGSÅ: Slik kan Frps tøffe bomkrav være en oppskrift på utmarsj

For stor avstand

Det er ­mulig en del i KrF og Venstre i disse dager minnes uttalelser fra sine gamle partiledere som Odd ­Einar Dørum (V), Lars Sponheim (V), Kjell Magne Bondevik (KrF), Dagfinn Høybråten (KrF), Valgerd Svarstad Haugland (KrF) og Knut Arild Hareide (KrF) om at avstanden mellom Frp og sentrum er for stor til å sitte i regjering sammen.

Mange av dem øyner nå en mulighet for at Venstre og KrF kan bli kvitt hele Frp i regjeringen. Men for deres regjeringssjef Erna Solberg er et slikt scenario et mareritt. For lite tyder på at populister lager mindre bråk i opposisjon.