I høst har seerne av TV-serien Skam kunnet følge hovedpersonen Isaks erkjennelse og bekjennelse av at han er forelsket i sin venn Even.
Vårt Land har tidligere skrevet om den utstrakte bruken av referanser til kristendom i serien, og hvordan unge TV-seere tolker og diskuterer disse.
– Debatten er et uttrykk for at de unge har lært å snakke om religion på en måte som viser respekt for andres ståsted, og at de nå tar dette med seg til kommentarfeltet, sa førsteamanuensis i religionspedagogikk Elisabeth Tveito Johnsen til Vårt Land i høst.
LES MER: Skams religiøse flørt
Hellig natt
Hun mener seriens foreløpig siste episode viser hvordan religion virker i mange menneskers liv. Episodens sentrale scene viser at Isak møter foreldrene sine på en kirkekonsert, før han får en åpenhjertig tekstmelding fra Even og forlater konserten for å treffe ham. Alt til tonene av Niels Bechs tolkning av «O helga natt» ved alterringen.
Johnsen mener salmen her får en dobbel betydning.
– Det var en hellig natt den gangen for lenge siden. Men for Isak kan det også vise til den gangen han møtte Even, så salmen bidrar til at han drar tilbake til stedet de møttes. Dette illustrerer hva slags virkning religiøse uttrykk har i mange menneskers liv.
– Hvordan da?
– Det er ikke forsket mye på hvordan man bruker religion, og hvordan religiøsitet blir aktivert i møte med personlige hendelser. Men forskning med elektroder viser at sang er kunstuttrykk som virker dypt på oss. Salmer har størst innvirkning, mens prekenen virker minst. I denne scenen virker sangen og tekstmeldingen kraftfullt sammen. Det er ikke sikkert han ville handlet som han gjorde om han ikke var i en kirke. Styrken, det sanselige og sensuelle gjør at han handler. Dette høres romantisk ut, men jeg står for det, sier Johnsen.
Særlig i forrige sesong fikk karakteren Sana oppmerksomhet for å være et naturlig muslimsk innslag i en ellers etnisk norsk og sekulær vennegjeng.
LES MER: - Sana er kul, men hun er ikke meg
LES MER: Muslimske kvinner heier på Sana
I den siste sesongen, som avsluttes førstkommende fredag, har religionen først og fremst vært representert gjennom subtile referanser til kristendom.
– Troen er ikke en ferdig pakke som presenteres, men kommer heller fram som en del av hverdagsfortellingen til karakterene. Vi har sett lite til religiøse vrangforestillinger, sier Johnsen.
Det går bra
– Jeg tror serieskaperne har et budskap: Det er at det ikke er så ille som du tror, sier Guri Riksaasen.
Hun har tidligere jobbet som menighetsutvikler på Sagene i Oslo, som også er kirken hvor den aktuelle scenen ble spilt inn. Dessuten definerer hun – likhet med Isak – legningen sin som «skeiv».
– Når jeg så de første episodene tenkte jeg at dette ville bli et problem for ham, fordi Isak selv forventet det. Vi forventet for eksempel at foreldrene skulle stikke kjepper i julene.
Aksept
Hun mener denne forventningen hun hadde til seriens handlingsforløp, speiler forventninger mange har til hvordan det er å «komme ut».
– Slik er det ofte også i det virkelige liv, særlig i kirka. Selv om homofile kan oppleve en fordømmende holdning fra høyere hold, har jeg ikke opplevd det som noe problem på grunnplanet i menighetene jeg har vært. Der har jeg derimot opplevd stor aksept, sier Riksaasen.
– I serien opplever Isak stor aksept for sin legning, både fra foreldrene og vennegjengen. Tror du framstillingen er realistisk?
– Man kan spørre seg om serieskaperne viser hvordan de skulle ønske det var. Men jeg tror det har skjedd mye på få tiår, så jeg tror framstillingen av vennegjengens reaksjon er ganske realistisk.
