Tirsdag kveld sprakk nyheten om dannelsen av partiet Sentrum. Rykter om en slik partidannelse har versert i lang tid, særlig i tidligere «røde» KrF-kretser. Det mest overraskende med dannelsen er at det er tidligere Ap-politiker Geir Lippestad er frontfigur.

• LES OGSÅ: Starter nytt parti med kristen sentrumsprofil

Vellykket lansering

Det er sjelden en lansering av et nytt parti får så mye oppmerksomhet i Norge, som denne dannelsen fikk tirsdag kveld. Bortimot alle store nyhetskanaler i Norge dekket nyheten. Flere mediehus fulgte også opp med reaksjoner.

LES OGSÅ: Ropstad: KrF er det kristendemokratiske sentrumspartiet som trekker politikken mot sentrum

Grunnleggerne av Sentrum hadde gjort en avtale med NRK om å lansere seg selv i Politisk kvarter onsdag morgen. Men nyheten sprakk flere timer før det. Et mer vellykket stunt for en partidannelse skal man lete lenge etter.

KrFs spektakulære retningsvalg

Det er flere gode grunner til at denne ferske partidannelsen blir ansett som en viktig nyhet. Hovedgrunnen er at den kobles til KrFs spektakulære sidevalg i 2018, og partiets påfølgende inntreden i regjering. Det førte til en rekke utmeldelser på KrFs «røde side».

Dessuten er Geir Lippestads og tidligere MDG-politiker Tom Sverre Tomrens deltagelse overraskende. Tomren var riktignok med i KrF før han gikk til MDG. Han forlot MDG på grunn av deler av partiets verdiprofil. Han er kjent som en driftig partibygger fra sin tid i Hordaland MDG.

Kan få KrF-konsekvenser

Men det som kanskje gjør partidannelsen mest politisk pikant, er det faktum at den kan bidra direkte til at KrF forblir under sperregrensen. Vårt Land skrev for kort tid siden at gallupekspert Johan Giertsen med utgangspunkt i en fersk måling, regnet seg fram til at KrF kan komme til å mangle så lite som 120 stemmer for å bryte sperregrensen.

Dersom det ferske partiet tar noen få hundre stemmer fra KrF, kan det altså få avgjørende betydning for KrFs stortingsdeltagelse. Greier de å overta noen tusen stemmer fra KrF, skal det mye til for at KrF når den viktig 4-prosentgrensa. Det vil i så fall få store følger for regjeringen Solbergs mulighet til å oppnå flertall.

Noen velgere fra Ap og MDG

Partiet Sentrum kan også greie å tiltrekke seg misfornøyde Ap-velgere som mener partiet ligner for mye på Frp og Høyre i asyl- og flyktningpolitikken. Lite tyder på at partiet Sentrum vil ramme Aps oppslutning hardt. På den andre siden har Ap allerede blødd til flere små og mellomstore partier. Derfor er det ingen jubel i Ap når tidligere Ap-byråd Lippestad blir frontfigur i et nytt parti. Samtidig erkjenner trolig Ap-leder Jonas Gahr Støre at dersom partiet Sentrum skulle klare å flytte stemmer fra KrF over den berømmelige midtstreken, kan det bidra til at Solberg-regjeringen ikke får fortsette.

Generell plattform

Foreløpig er plattformen for partiet Sentrum nokså generell, og det er vanskelig å se skarpe skiller til flere partier. Sentrum har ambisjoner om å ligge i et slags sentrum i den økonomiske politikken. Samtidig står kampen mot fattigdom sentralt, noe som drar det mot venstre. I klima- og flyktningpolitikken vil de stå i motsetning til både Frp, Høyre, Sp og Ap. På dette feltet ligger de åpenbart langt mer på linje med SV, MDG, Venstre og KrF.

Partiet skriver at de henter inspirasjon fra fellesktrekkene i sosialdemokratisk, kristendemokratisk og kristensosialistisk tenkning og er et ikke-populistisk parti. Det er ikke sikkert dette vil skille dem ut i mengden av partier.

Målgruppe

Det store spørsmålet er hvem Sentrum kan appellere til. Dersom de skulle lykkes, kan de tiltrekke seg sentrum-venstre-orienterte velgere både fra Ap, MDG, KrF, SV og til dels Sp og Venstre.

Trolig vil de ha aller størst appell til KrF-sympatisører som forlot partiet etter sidevalget. Blant dem er det en del som opplever at KrF er blitt smalere og mer konservativt. Disse har heller ikke reversering av dagens abortlov på topp av sin liste. De fleste av dem er heller ikke kritiske til vielse av likekjønnede. Generelt rangerer de politikkområder som klima- og flyktningpolitikk og menneskerettighet internasjonalt høyt. Mange av disse velgerne har for eksempel engasjert seg sterkt i spørsmål om Moria-barna og i spørsmål om utsendinger av flyktninger.

På den andre siden har en del av disse velgerne satt pris på KrFs kamp for Moria-barna, bistand og klimakuttene regjeringen kan vise til. Flere av dem tror ikke at et Ap-samarbeid ville gjort disse kampene enklere.

Kristelige miljøer

Ser vi på kirkelandskapet, vil Sentrum trolig kunne ha en viss appell. I disse miljøene finnes det mange som for eksempel engasjerte seg i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Slikt internasjonalt engasjement har preget de politiske holdningene til mange av dem. Det gjør dem særlig kritiske til Frp, og dermed til høyresiden. Vårt Land skrev i fjor at KrF i stadig mindre grad har appell om den brede folkekirken. Derimot er deres velgere mer konsentrert i frikirkeligheten i «bibelbeltet» på Sør- og Vestlandet.

Men også i frikirkelige grupperinger er det grupper som har engasjert seg sterkt for flyktninger og konvertitter. Arne Viste og IMI-kirkens engasjement og mobilisering for kampen for ureturnerbare flyktninger er et slikt eksempel. I disse miljøene finnes det flere som kan finne partiet Sentrum interessant.

Langt unna

Det er en stor jobb å stable et politisk parti på beina. Det kreves beinhard jobbing, kapital og en tydelig profil. Mange små partier er blitt døgnfluer. Dessuten vaker allerede flere partier rundt sperregrensen og slåss om utjevningsmandater. Derfor skal det mye til for et nytt parti å slå gjennom.

Men det er åpenbart at Sentrum har bedre odds enn de fleste nystartede partiene i Norge de siste årene. Deres evne til å lansere seg selv og få oppmerksomhet viser at ingen bør undervurdere dem. Hverken ved høstens valg eller i årene som kommer.

LES OGSÅ:

Frykter ny høyesterettsdommer kan føre til store endringer rundt abort i USA

Mot patriarkatet kjempet selv Jesus forgjeves