Mykt og vesentlig

Én av ti nordmenn betegnes som nyhetsunnvikere, og de fleste av dem er unge. Det er et av funnene i rapporten som regjeringens Mediemangfoldsutvalg har bestilt fra Trøndelag Forskning og Utvikling. Rapporten tegner et bilde som bekymrer utvalgsleder Knut Olav Åmås.

– I et demokratiperspektiv kan det være grunn til bekymring at en gruppe som for en stor del består av unge mennesker, er lite opptatt av harde nyheter, sier Fritt Ord-direktøren til NTB.

I rapporten deler forskerne inn nyhetsdekningen i harde, mellomharde og myke nyheter. Harde nyheter er politikk, økonomi eller samfunnsforhold på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Mellomharde nyheter er klassiske hendelsesnyheter som ulykker og katastrofer. Mens myke nyheter er kultur, sport, underholdning, kjendiser og forbrukerjournalistikk.

Det underliggende premisset er at demokratisk deltakelse forutsetter samfunnsborgere som holder seg oppdatert. Og her er det altså de harde nyhetene som teller mest. «Disse anses som særlig viktige for å gi befolkningen informasjon og kunnskap som kreves for politisk deltakelse og for å kunne ivareta sine demokratiske rettigheter,» skriver forskerne i rapporten.

Men en opplyst samfunnsborger må være oppdatert på mer enn politikk og økonomi.

LES OGSÅ: Stadig flere sliter med å skille mellom virkelighet og realityshow

Innsikt

De fleste av oss omgås stort sett folk som ligner oss selv. Å leve i et demokrati handler også om å se de menneskene som vi ikke kjenner personlig, og kanskje spesielt de svakeste blant oss. De harde nyhetene kan si oss hvor mange flyktninger som har kommet til Norge det siste året, hvilke tiltak regjeringen har satt i gang for å integrere flyktningene i samfunnet, hvor mye penger som trengs og debatten rundt hvilke utfordringer som finnes når det etableres et nytt asylmottak i et lokalmiljø. De myke nyhetene kan la oss bli kjent med menneskene vi snakker om, men sjelden snakker med.

Det er de myke stoffområdene som kan gi oss innsikt og empati for de vi deler samfunnet med, men som vi ellers aldri møter.

Kulturredaktør Ane Bamle Tjellaug

Det er ikke noe nytt at mykere stoffområder, som kulturjournalistikken, ikke har like høy status som de «ordentlige» nyhetene. Men det er de myke stoffområdene som kan gi oss innsikt og empati for de vi deler samfunnet med, men som vi ellers aldri møter. Vi trenger rapportene som sier hvor mange flyktninger som har kommet til Norge det siste året, men vi trenger også forfatteren som kan fortelle hvordan han gjennom hele sitt forfatterskap har tematisert det å være på flukt.

LES OGSÅ: Eg håper eg slepp å bli forfølgd av sinte folk som har «sett noko på Facebook»

Bryter tabuer

Hva treffer deg mest: Rapporten om hvor stor andel av unge som blir utsatt for seksuelle overgrep, eller Skam-episoden der 16-åringen Nora velger å politianmelde en gutt som har forgrepet seg på henne?

Sistnevnte har ført til at både overgrepsmottak og hjelpesentre har opplevd en økning i folk som søker hjelp, og fagfolk mener serien har vært med på å bryte tabuer. Kulturjournalistikken har gjennom Skam løftet flere temaer inn i debatten, som unge jenter med minoritetsbakgrunn sin plass i offentligheten, unges alkoholforbruk og russekulturen.

Featurejournalistikk er ikke en del av undersøkelsen, men portrettintervjuer, de personlige fortellingene og reportasjene der vi møter vanlige mennesker, ville nok også havnet i den myke kategorien. Dette er journalistikk som kan endre inntrykket vi har av folk som ikke ligner oss selv, og det kan slå videre inn i det harde nyhetsbildet. At Bergens Tidende har latt oss møte barna bak asylstatistikken, har vært med på å endre regjeringens politikk.

LES OGSÅ: Unge TV-seere har etterlyst en rollefigur som Sana i Skam

Bekymring

«Forskningen bygger på en tanke om at informerte borgere, som holder seg oppdatert om samfunnet rundt dem, er en forutsetning for demokratisk deltagelse,» skriver forskerne i rapporten. Men samfunnet rundt oss består ikke bare av budsjetter, stortingsmeldinger og Nav-reform, men av våre medmennesker.

Vi kan ikke la oss styre av følelser alene. Empatien kan gjøre oss blinde, fordi det alltid er noen vi kan føle med. Samtidig er det ikke nok å kunne alt om politiske prosesser og nye forskrifter. Et demokrati avhenger av at vi klarer å være medmennesker som både ser den rasjonelle og den menneskelige siden av en sak. Vi må kunne bli kjent med andres tenkemåter og hverdagsliv – i tillegg til de politiske analysene og økonomiske rapportene.

Å tenke at de myke stoffområdene ikke er med på å bidra til å gi informasjon og kunnskap som kreves for at folk skal kunne ivareta sine demokratiske rettigheter, er å gjøre interessen for andre mennesker mindre viktig enn den burde være.