Ingen kommer til å slutte å kroppspresse fordi Ropstad har sagt det er dumt med kroppspress

For å sikre at våre unge håpefulle ikke utsettes for unødig kroppspress, har regjeringa denne gangen gått forbi sitt vanligste våpen – holdningskampanjen – og funnet fram enda tyngre skyts: De vil endre markedsføringsloven.

Vil merke retusjert reklame

Regjeringa ønsker at all reklame der kroppen er fiksa på, skal merkes som retusjert. Lovforslaget er sendt ut på høring. Å redusere kroppspress har blitt en statlig oppgave.

Kjell Ingolf Ropstad, som i denne anledning er titulert forbrukerminister, mener barn og unge skal vokse opp uten å oppleve press om å forandre kroppen sin for å bli bra nok.

– Ved å merke retusjert reklame, vil det bli enklere å se at menneskene på bildet ikke er ekte, og det kan bidra til at mennesker blir tryggere og mer fornøyd med seg selv, sier Ropstad i en pressemelding.

Kroppspress er ingen ekstern faktor

Ingen er for press. Og ingen driver i kroppspress-bransjen. Hvis regjeringa skal lykkes i å fjerne kroppspresset, må de først finne ut hvor det kommer fra. For kroppspress er ikke en ekstern faktor du kan fjerne ved en lovendring. Ingen kommer til å slutte å kroppspresse fordi Ropstad har sagt at det er dumt med kroppspress.

Selv om du vet at mennesket du vurderer å sammenligne deg med, ikke er ekte, er det heller ingen garanti for at du likevel ikke blir påvirka.

Gutter er mer fornøyde enn jenter

Jenter støtter opp under hverandres usikkerheter rundt utseende ved å gi tips om hva de kan gjøre for å bli penere, viser SIFOs rapport «Photoshop, fillers og falske glansbilder?». Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet og undersøker hvordan unge i alderen 15 til 20 forholder seg til framstillinger av kropp og utseende i mediene.

Jentene vedlikeholder med andre ord kroppspresset i relasjon med hverandre. Det viser at presset ikke bare er noe de utsettes for utenfra, men like mye noe de skaper sjøl. Samtidig viser rapporten at de fleste unge er relativt fornøyd med eget utseende, selv om gutter er mer fornøyde enn jenter.

Lett å sammenligne kroppen sin med noe en ser på Instagram

Bilder juger ikke bare ved bruk av retusjering. Alle som har tatt en selfie, vet at dobbelthaka bare er en armbevegelse unna. Generasjonen som har vokst opp med smarttelefon, vet bedre enn noen andre hvordan de skal bruke kameravinkel, lyssetting og kroppspositurer for å se best mulig ut. Likevel kan det være lett å glemme at teknikkene du bruker for å ta deg best mulig ut, også blir brukt av andre.

I rapporten forteller de unge at de ikke bare ønsker merking av retusjert reklame, men også i sosiale medier. Plattformer som Instagram og Snapchat har utvikla en ekstremt visuell og personfokusert kultur. Flertallet av de største influenserne er opptatt av kropp og utseende, trening, sminke og mote.

Det er lett å sammenligne kroppen sin med noe en ser på Instagram. Ungdom trenger bedre forbilder i sosiale medier, og der kan de faktisk ta grep sjøl. Den enkle løsninga er å slutte å følge folk i sosiale medier som gir deg dårlig selvtillit.

Skjønnhetsidealet er i ferd med å bli utdatert

Flere kleskjeder velger nå å bruke vanlige folk som modeller. I undertøyskampanjen til svenskeide Monki ser vi vanlige jenter med hår under armene og valker på magen. Amerikanske Aerie har hatt suksess med å bruke vanlige jenter med strekkmerker, tatoveringer og arr som undertøysmodeller.

Samtidig opplever Victoria's Secret, som er kjent for sine syltynne supermodeller, svikt i salget. Tidligere i år måtte undertøyskjeden avlyse sitt spektakulære, årlige moteshow på grunn av nedgang i seertallene. Deres skjønnhetsideal er i ferd med å bli utdatert, og det merkes på bunnlinja.

Vet ikke om det virker

I høringsnotatet innrømmer Barne- og familiedepartementet at de ikke vet om merking av retusjert reklame virker. Likevel ønsker de en slik lov, fordi merking har nevnt som tiltak mot kroppspress i flere undersøkelser om temaet. Departementet mener loven kan gjøre forbrukerne bevisste på at reklamen ikke viser virkelige personer. Premisset er at vi slutter å sammenligne oss så fort vi vet at bildet ikke er ekte. Men det vet vi jo allerede.

Ingen har lyst til å sammenligne seg med noe overmenneskelig og unaturlig. Men forbrukermakt er mer effektivt enn merking.

Å merke et usunt ideal, gjør kanskje unge mer bevisste. Å endre idealet til noe sunnere, vil derimot gjøre dem friskere.

KANSKJE DU OGSÅ ER INTERESSERT I DISSE?

• Regjeringens viktigste tiltak mot kroppspress er å ha Erna Solberg som statsminister, mener Ane Bamle Tjellaug

• Å kle av seg for å bekjempe kroppspress er som å bli kvitt pollenallergi ved å plante flere bjørketrær.

• Den perfekte kroppen presser seg på i alle kanaler. – I stedet for å spørre barna hvordan de har hatt det på skolen, bør du spørre hvordan de har hatt det på nettet, sier lege Kari ­Løvendahl Mogstad.

• Det er ikke noe galt med kroppen din. Men det er din feil at du ikke klarer å elske den.