I trening før lokalt slag

Sentralt i partiet hersker det er alvor: Lokalvalget neste høst er avgjørende viktig for Miljøpartiet De Grønne (MDG). De må holde stillingen. Det handler om folk, penger og maskineri.

Omtalen av MDG i pressen dreier seg ofte om «at de fortsatt ligger under sperregrensen» og om «den ene MDG-eren» på Stortinget. Men MDG har nær 230 representanter i kommunestyrene. Mange steder vinner de tillit og respekt.

Ved valget i 2015 fikk de 4,3 prosent. Eksempelvis ble MDG tredje størst i Oslo med 8,1 prosent. Det ga byrådsmakt.

LES OGSÅ: Splittende narko-oppgjør i Miljøpartiet

Triumfer

Men også i Bærum, Bergen, Stavanger og Trondheim har MDG rommelige grupper av politikere. I Rasmus Hanssons og Lan Marie Nguyen Bergs åpningstaler var det masse oppsnakk av hva MDG faktisk får gjennomslag for lokalt.

I Oslo skrytes det av sykkelprosjekter. Andre steder jubles det for alternativer til gummigranulat på kunstgressbanen. Eller som i Østfold: Fylkestinget gikk med på MDGs ønske om å utsette kantslåtten langs veiene til blomstringen er ferdig. Insekter skal få spise og pollinere i fred.

God følelse

Delegater på landsmøter er også ambassadører som kan inspirere partifolk hjemme etter et slikt møte. Å skape «god-stemning» er derfor viktig for sentrale partistrateger.

For MDG var det derfor avgjørende at kampen om vervet som talsperson mellom «den sentrale» Arild Hermstad og «den lokale» utfordreren Farid Shariati ikke skulle fyre opp under potensielle konfliktlinjer. Målet var at landsmøtet nettopp skulle samle til innsats.

LES OGSÅ: Hansson-avskjed med varsko og spark

Faren

For skulle lokalvalget i 2019 gi stor tilbakegang i prosenter, får MDG en trøkk: Færre støttekroner til å drive valgkamp og kampanjer for, færre folkevalgte i proff politisk trening – samt tap av motivasjon. To år senere er det stortingsvalg.

Da trengs de lokale musklene. MDG har ambisjoner om å bryte sperregrensen. I alle fall ikke lande under for tredje gang på rad.