Her er den største taperen i KrFs samarbeidsstrid

Når pressefolk fredag ettermiddag klynger seg for å høre og analysere om KrF-lederen virkelig beveger partiet inn til Ap, er det en stor taper i offentligheten: KrFs nye politiske pakke.

Det var egentlig dette det skulle handle om under landsstyremøtet denne helgen: Sakene som skal gjøre KrF til noe unikt – de som ikke «alle andre har». Innholdet skulle svare på den knusende dommen etter granskingen av fjorårets katastrofevalg: «Det fremstår ikke klart hva som er KrFs overordnede prosjekt».

LES OGSÅ: Slik filleristes KrF av velgerne

Spenning

Det var derfor strategiprosjektet – inkludert en etterfølgende samarbeidsrunde – startet. Men ordren var tydelig: Drøfte politikk først – samarbeid først etterpå. I stedet blir finalen på arbeidet overskygget av samme tema som under valgkampen: Hvilken side velger KrF?

Avklaringen av hvilke saker som skal løftes opp og hvilke tema som skal tones ned, står sentralt på landsstyrets dagsorden. Det skjer i det stille noen timer før «leders tale» som norsk politikk og presse venter spent på.

Partileder Knut Arild Hareide skal sparke i gang KrFs samarbeidsdebatt. En mulig utgang er at KrF avsetter statsminister Erna Solberg. Derfor vinner Hareides ord om maktspillet oppmerksomhetskampen.

LES OGSÅ: Derfor ber veteranen om at KrF tester ut Ap/sentrum

Sjeldenhet

KrFs strategiprosess har vært en sjelden skapning i norsk politikk. Få uker etter katastrofevalget ba landsstyret Hareide om å klargjøre hva som er partiets prosjekt i norsk politikk. Fra senhøsten og frem til nå skulle KrF finne seg selv i full fart.

Makkerne i Hareides utredningsarbeid var alle topper: De to nestlederne – og partiets generalsekretær. De fire hentet hjelp fra konsulentsselskapet Sprint Consulting. Visjonen deres er å hjelpe selskaper til å bli «raskere, smidigere, mer innovative, mer offensive, mer attraktive».

Et varsel

Det kom ingen lekkasjer fra Hareide om innholdet i arbeidet under partiets store landskonferanse i vinter. Men han varslet et retningsvalg som ikke var et ullent kompromiss. Noen ville bli skuffet.

Produktet fra det «hemmelige» arbeidet til toppledelsen ble avduket under landsstyremøtet i april. Det ble samling om å tale tydeligere om kristne røtter og et varmere samfunn.

Så kom endelig «grasrotas» tur til å prioritere: Velge vekk politikk for å gjøre det nye tydeligst mulig. Og i dag kommer altså landsstyrets endelige dom.

LES OGSÅ: Så utro er KrFs velgere på høyre flanke

Eierskap

Selv om mange lokale topper ba ledelsen handle raskt, har de også ønsket eierskap til KrFs nye ferd. I konservativt landskap har det hersket mye mistenksomhet om Oslo-apparatet kunne finte ut klassiske kjernesaker.

På sensommeren var slik uro alt på plass. Blant KrFs tradisjonalister ble den forsterket av familietalsmannens likekjønnede vigsel av partiets egen kommunikasjonssjef. På toppen av det hele kommer det en viktig aktør trykket i sluttspurten:

Nervøst

Det var partiets egen leder og prosessansvarlige med ny debattbok. Boka konkluderer ikke, men tolkningen er samstemt om at den åpner partiet mot Ap og venstresiden. Konservative kritikere opplever det hele som en medievennlig parallellkampanje fra lederen av arbeidet.

Derfor kommer opprop og motopprop. Og det blir overskrifter i VG av at KrFs generalsekretær vil gi tillitsfolk munnkurv for uttalelser til pressen. Samtidig viser galluptall nytt bunnivå.

I sum blir det historisk nervøst foran et landsstyremøte: Leder Hareides tale til samling eller splittende ufred? Og all oppmerksomhet handler om regjeringsdeltakelse – ikke hva KrF vil politisk med å være nettopp der.