Nyheter

Forbud kan understreke alvoret

Kasting av mat som kunne vært spist, er et etisk problem.

Fjerdeparten av maten som produseres og omsettes i Norge blir kastet. 300.000 tonn mat som kunne vært spist, blir kastet hvert år. Forskerne som har undersøkt årsakene til at husholdningene kaster mat, peker på dårlig planlegging av innkjøp, at mat selges i store standardpakninger, tilbudspolicy i butikkene og en for rigid holdning til datostempling.

Butikkene

De store butikk-kjedene kaster på sin side store mengder mat som er gått ut på dato. Frankrike innførte nettopp forbud mot å kaste mat. Butikkene må ha en avtale med veldedige organisasjoner de kan gi maten til, ellers må de betale bøter. Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum går inn for det samme i Norge. Det er ikke overraskende at et parti som er opptatt av matproduksjon også er opptatt av respekt for verdien av mat.

Bransjen viser til at de nettopp har inngått en intensjonsavtale med regjeringen som tar sikte på å redusere matsvinnet med 25 prosent. Den skal avløses av en mer forpliktende avtale neste år. Dette viser vel først og fremst at bransjen innser at de har et mulig omdømmeproblem her. Men vi synes Senterpartiets forslag bør få en grundig vurdering. Hvis forbud virker bedre, skal ikke det avvises fordi man ikke liker forbud.

Forbrukerne

Men det er forbrukerne, altså folk flest, som står for 80 prosent av matsvinnet. Noe kan nok dagligvarehandelen gjøre for å redusere også det. Det handler om pakningsstørrelser og hva slags tilbud man gir. Myndighetene kunne også revurdere hvor nødvendige og hvor strikse datostemplingene skal være.

Johan Falkberget kalte brødet for «gudslånet» i romanen «Nattens brød». Det daglige brød var en gave fra Gud, og den skulle behandles med respekt. Man visste dessuten av erfaring hva det betydde å mangle mat.

Respekten

Den grunnleggende årsaken til vår sløsing med mat, er at denne respekten ikke lenger finnes, særlig ikke blant de yngre generasjoner. De er vant til at det ikke er mangel på mat, men for mye mat som er utfordringen.

Til sjuende og sist er det holdningene som betyr mest. Det er et etisk problem at det kastes mat. Et forbud kan kanskje formidle at det er en alvorlig sak.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter