Evangeliet om vitenskapen

Bård Vegar Solhjell er kanskje min norske 
favorittpolitiker. Et par ganger har jeg 
nesten vært på nippet til å stemme SV, 
bare på grunn av ham. Det eneste jeg i grunnen har hatt å utsette på Bård Vegar, er at navnet hans formelig skriker etter et ekstra 
eksemplar av bokstaven d.

Derfor kjentes det litt som en avsluttet flørt da jeg i forrige uke plukket opp Klassekampen. Der ropte Solhjell varsku fordi noe han vekselvis 
omtalte som «vitenskap», «opplysningstradisjon» og «sekularisme» angivelig er under press fra en størrelse han kalte «religion». «Et av de 
farligste trekkene ved vår tid», advarte han.

Kanskje er det like mye intervjuerens ansvar, men ikke ett sted tok Solhjell seg bryet med å 
definere hva han mente med disse ordene. 
Resultatet var en serie avsnitt som tilsynelatende gir mening, men som kollapser ved nærmere ettersyn. 
 Intervjuet er et eksempel på en debatt som 
altfor ofte skjemmes av historieløse deklamasjoner og kunstige dikotomier. Solhjell kommer skjevt ut allerede fra begynnelsen: «(…) opplysnings­tradisjonen representerer det viktigste fram­skrittet Vesten har gjort noensinne — den har erstattet religion med vitenskap som fundamentet for hva vi tror på i vår tid.»

LES MER: Vi snakker gjerne om ondskapens problem, men ikke om dens løsning

Null informasjon

Eller for å parafrasere: Vesten så at lyset var godt, og skilte lyset fra mørket. Den solhjellske skapelses­beretning — der opplysningstiden representerer et byks ut av fortidens mørke — er utvilsomt en besnærende fortelling. Den er også tvers igjennom mytologisk. Om Solhjell vil vekk fra mytologiene har han funnet et rart sted å ta sats.

Dertil nevner Solhjell «hva vi tror på i vår tid». Dette må nødvendigvis dreie seg om et sett 
verdier, hvilke styringsprinsipper vi setter vår lit til. Dersom Solhjell vil bruke «vitenskap som 
fundament» for disse prinsippene, vil han fort 
oppdage at han ikke kommer av flekken. For 
verdier og idealer kan vitenskapen fortelle oss null, niks og nada om. Hører du, Solhjell? Absolutt 
ingenting. Vitenskapen spiller enkelt og greit på en helt annen banehalvdel.

LES MER: Vi tilhører alle et trossamfunn

Å snakke om et løst angitt tidspunkt der 
«Vesten» gjorde sitt «viktigste framskritt» og 
erstattet «religion» med «vitenskap», er derfor en helt meningsløs påstand. Like absurd som å si at dampmaskinen erstattet Salomos høysang.

Vitenskapen forteller oss hvordan verden er — ikke hvordan den bør innrettes. Noen eksempler: Bør mennesket stå fritt til å realisere seg selv? Bør vi være solidariske? Bør vi ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger? Dette er spørsmål som SVs partiprogram er fullt av gode svar på. Ingen av dem er vitenskapsbaserte.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvor kommer verdiene fra?

Når Solhjell tror på frihet, likhet, kjærlighet, mangfold og toleranse, er det fordi han er på 
riktig side av historien. Disse verdiene er selvinn­lysende først i retrospektiv; de har ikke sitt utspring i vitenskapen eller i sosialistiske studiesirkler, men i historiske erkjennelser. De har vokst frem — i rykk og napp — langs historiens kronglete sti.

I stedet for å beklage seg over at det er «blitt litt moderne, det å vise stor forståelse for at religion er viktig», kunne Solhjell heller reflektert over hvor idealene hans kommer fra.

Som filosofen, sosiologen — og ateisten — Jürgen Habermas uttaler: «Universell egalitarisme, som er opphavet til idealer om frihet, solidaritet, aktiv kontroll over eget liv, frigjøring, samvittighets­basert moral, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arv etter den jødiske rettferdighetsetikken og den kristne kjærlighetsetikken.»

Håvard Nyhus er kommentator og skribent