Human-Etisk Forbund vil karakterisere 21. juni som en ny kirkelig festdag. En slags «kjellsok» eller «sanktingolfs» – dagen da Kjell Ingolf på like rasjonelt grunnlag som annen religiøs tro – overførte milliarder av samfunnets fellesmidler til en overtroisk institusjon.

Med andre ord en mørk dag for HEF. En dag som viser hvor kort de er kommet i sin innsats for å opplyse samfunnet.

BAKGRUNN: Milliard-verdier går til Den norske kirke

Full pott?

Ved første øyekast får Den norske kirke full pott. Ropstad har fått gjennomslag for hovedtanken sin – som han utbasunerte da han som relativt nybakt statsråd talte til Kirkemøtet: «Mitt utgangspunkt er at verdiene i Opplysningsvesenets fond tilhører kirken.»

Han hadde for så vidt ikke trengt å si det, dette har KrF sagt lenge. Antakelig var det lettest å få med seg Høyre. Kanskje var også Frp positiv. Venstre var sannsynligvis mer skeptisk.

Hovedkonklusjonen er at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode. Det skal skje ved at fondet skal deles mellom kirken og staten. Og at like store verdier som overføres til staten skal brukes på å sette i stand og sikre de kulturhistorisk viktige kirkebyggene. Samtidig skal kommunenes lovgitte ansvar for kirkebyggene ligge fast.

KJELL INGOLF ROPSTAD: «Vi skal sikre våre verdifulle kirkebygg for fremtiden»

Ikke nok

Det kunne med andre ord vært langt verre. SV raser allerede. Arbeiderpartiet, som for få år tilbake ønsket mer politisk kontroll over OVF, er avventende. Det samme er Senterpartiet.

Det viktigste for Den norske kirke er at nå skjer det noe med de gamle kirkene. Ropstad lover at pengene til oppussing kommer i tillegg til de tiltakene og ordningene som allerede pågår.

På den annen side: Hvem skal betale? Her blir stortingsmeldingen plutselig vagere: Departementets forutsetning er at «den økte innsatsen overfor kirkebyggene skal finansieres av staten og kommunene i fellesskap».

Med andre ord kan disse pengene ta veldig lang tid å finne. Om de faktisk kommer i tillegg til pengene kommunene uansett ville brukt i framtiden, blir umulig å måle.

Mindre giverglede

Kirken blir rikere, men bare formelt. For givergleden fra politikere vil bli mindre. Ropstads stortingsmelding inviterer til det – med rene ord: «Både innretningen og omfanget av statens og kommunenes økonomiske ansvar overfor kirken vil på kort eller lengre sikt kunne bli påvirket.»

Statens ansvar for Den norske kirkes understøttelse står selvsagt fast. Men hva innebærer det i praksis? Det er et tolkningsspørsmål. Ropstad vet at politikerne på ingen måte står i kø for å kaste penger etter kirken.

Når kirken nå blir formuende, må kirkebyråkratene svette mer i Stortingets korridorer for å få politikerne til å forstå hvorfor de skal putte folkets skattemidler i kirkens kollektbøsser.

Sur stemning

Et vesentlig spørsmål er hvordan meldingen blir tatt imot av de andre tros- og livssynssamfunnene. Den første responsen fra STL og Norges kristne råd var positiv. Det er kanskje fordi de ikke har lest meldingen.

Den det er fullt mulig å se på den som en provokasjon mot alle andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke.

De får ikke en rød øre mer – selv om Den norske kirke får milliarder.

Det er usikkert hvor mye de hadde forventet. Frikirker og humanetikere har få kulturhistorisk verdifulle bygg som må bevares.

På den annen side er det presedens for at OVF-midlene til Den norske kirke inngår i beregningsgrunnlaget for statstøtten til andre tros- og livssynssamfunn. Sagt med enklere ord: Når Den norske kirke har fått penger fra OVF, har de andre trossamfunnene også fått penger. Det bekreftet Ropstads eget departement senest for en måned siden.

Det kan dermed argumenteres for at dersom 12 milliarder overføres til Den norske kirke, burde de andre tros og livssynssamfunnene fått 2,11 milliarder på del.

Det ville gjort dem også rike.

LES OGSÅ: Kamp om «arvesølvet»

Mindre enn før

Men de blir ikke bare avspist med ingen ting. De får mindre enn ingen ting.

For siden budsjettoverføringene til Den norske kirke sannsynligvis blir lavere i framtiden – på grunn av denne løsningen – blir også beregningsgrunnlaget for de andre tros- og livssynssamfunnene lavere. Med andre ord: De blir fattigere.

Den norske kirke er allerede en smule upopulær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn fordi den har privilegier som andre ikke har.

Humanetikerne er i utgangspunktet surest. For dem er det provoserende nok at mange lokale menigheter har kommunale e-postadresser. Det forteller ikke bare om et samrøre, det forteller også at DNK får snylte på det offentlige.

Nå kan stemningen blir direkte muggen.

Avskaffet som helligdag

Det er med andre ord fare for at «kjellsok» får samme skjebne som jonsok: Den ble avskaffet som rød kalenderdag i 1770. Nå brukes den bare til grilling og brenning av gammelt bygningsavfall, uten at noen aner hvorfor.

Når det er sagt: «Kjellsok» vil garantert bli feiret i KrF. Og kanskje av noen til: De som skjønner hvor galt det kunne gått dersom KrF ikke hadde vært i regjering.

Kommentaren er oppdatert.