En bred avis må være smal

Det er like store forskjeller i Kirke-Norge som i samfunnet for øvrig. Noen stemmer mørkeblått, andre mørkerødt. Noen vektlegger helbredelse, andre foretrekker healing. Noen dyrker ånd og følelser, andre er rasjonalistiske til fingerspissene.

Fra utsiden ser det ikke slik ut. Der opererer man med to grupper: Konservative og liberale. Få tenker over at kristne med liberale standpunkt i noen spørsmål kan være stokk konservative i andre. At mange med blå teologi kan være røde i politiske og sosialetiske spørsmål. Og omvendt.

Kuriøs eller seriøs?

Mange av disse høyst forskjellige menneskene ville helst hatt en kristen avis som var enig med dem i alt. I så fall måtte vi hatt en bråte kristne aviser og ingen av dem ville vært viktige. De ville vært talerør for grupper som svært få ville lyttet til.

Kanskje ville ett og annet oppslag fått oppmerksomhet, men først og fremst fordi de var kuriøse eller aktivistiske. Definisjonsmakten – som i det lange løp er langt viktigere enn provokasjonsmakten – ville ligget et helt annet sted. Ubetydelige grupper blir sjelden lyttet til.

Makt kan skusles bort

Det kristne Norge er ikke en ubetydelig gruppe. Nesten én million nordmenn definerer seg som «bekjennende kristne». Holder du utenfor barna snakker vi fortsatt om en gruppe som er omtrent like stor som Arbeiderpartiets oppslutning forrige valg. Det ligger mye makt i den gruppen. Men bare hvis den har en stemme. I motsatt fall kan den ignoreres.

Vårt Lands oppdrag er ikke å være aktivist for de få, men å være en stemme for mange. Derfor er det ikke så interessant om vi i enkelte kommentarfelt anklages for å være «politisk korrekte» og «liberale», og i andre kommentarfelt «konservative» og «antiliberalistiske». Det er mer interessant hvem som sier dette. Hvilken avis ville de hatt? En avis som ikke betyr noe fordi den representerer bare noen få?

Uvitende eller bare korttenkt?

Redaktøren i Norge IDag, Bjarte Ystebø, angrep Vårt Land i forbindelse med TV-planene som ble kjent i forrige uke. «Dette blir en Pride-kanal» utbasunerte han både på leder- og podcast-plass. Det er slik han tolker uttrykket «bred» når det ble brukt av Vårt Land.

Dermed avslørte han at han sannsynligvis ikke leser avisens ledere. For de er preget av de valgene som avisens grunnleggere la for 75 år siden. Vi snakker ikke om hvilke som helst grunnleggere, men om datidens lekmannshøvdinger. Kinamisjonsgeneral Tormod Vågen og indremisjonsgeneral Hans Edward Wisløff sto i spissen. Hallesby og Hope ga støtte.

De ønsket først en avis for «gammeltroende», men ble overbevist av Ronald Fangen om at det var enda viktigere at Vårt Land ble en bred kristen avis. Måten å oppnå dette på, var å styre unna de splittende teologiske debattene. Fordi det som forente var enda viktigere. For gjennomslagets skyld.

Grunnvollen

Fangen døde altfor tidlig og en periode sto linjen han hadde staket ut relativt svakt. Så ble den blankpusset igjen. Vårt Land ble teologisk samlende. Kall det gjerne smal – tematisk sett. Grunnvollen ble det Pinsebevegelsen, Frikirken og Den norske kirke har felles: de gamle bekjennelsesskriftene som hele kirken står sammen om. Framfor alt: evangeliet om Guds kjærlighet i Jesus Kristus, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Av historiske årsaker er Vårt Land også luthersk, men sannsynligvis har mennesker med baptistisk dåpssyn, karismatisk nådegavetolkning eller katolsk embetssyn aldri opplevd å bli angrepet for dette i vår lederspalte, i hvert fall ikke de snart 11 årene jeg har jobbet i avisen, eller de 30 årene jeg har lest den. Ikke fordi avisen ikke kunne ment noe om spørsmålene. Men fordi man har erkjent at en kristen avis som skal være bred, må snevre inn sine teologiske standpunkter. Vårt Land står på grunnvollen. Skyttergravskrig om de splittende spørsmålene får andre ta seg av.

Ikke bare fløyene

Det er ikke teologisk liberalt, selv om både Dagen og Norge IDag – kanskje av markedsføringsårsaker – har kalt Vårt Land nettopp dette. Det er teologisk samlende.

Jeg har snakket med mange kirkeledere om Vårt Lands profil. De aller fleste er enige i én ting: Det kristne Norge trenger en samlende avis. Det samme gjelder internt i avisen. Vi kan ha forskjellige meninger, både i journaliststaben og redaktørkollegiet. Men på lederplass må avisen stå på det grunnlaget kirken med liten k har felles. Fordi vi trenger en stemme som representerer mange. Ikke bare fløyene.

Enkelte saker er for viktige til at vi kan kjempe for dem hver for oss. Det er derfor Vårt Land må være bred.

LES FLERE AV REDAKTØR ALF GJØSUNDS KOMMENTARER

• «Først når vi ser at sektmedlemmer er som folk flest, kan vi gjøre noe med problemet»

• «Fortapelsen er ikke noe Gud påfører oss, det er noe vi selv påfører andre»

• «Knutby er et godt eksempel på at kanoner og skyttergravskrig forsterker problemet»

Vårt Land 75 år:

• Vårt Land fylles 75 år – vi spurte 16 profiler hva de synes om avisa

• Redaktør Bjørn Bore: Vårt Land fyller 75 år - men hvorfor gir vi den ut?

• Sven Egil Omdal: Vårt Land var og er en umulighet

---

Fakta:

---