Den «umulige» høytiden

Det er påske, noen sitter med påskeangst. Og er litt usikker på om Gud er vred eller god. Nå skal vi feire gledens påske!

Illustrasjon.
Publisert Sist oppdatert

Kanskje alle har litt av frykten i seg, noen vil sikkert si vi skal ha det, bør ha det. Da sier jeg: Ærefrykt ja, men frykt nei. Kanskje var det der Bjørnson var, også, da han skrev skuespillet Over ævne I – sannelig også II – om at hvis vi tar kristendommen på alvor, er den utenfor rekkevidde, den er over vår menneske­lige mulighet og evne.

Det kommer gjerne i påsken, sol ute, korsfestelse inne. Vi kan nok vippe litt forsiktig over leppene at påske er kjærlighet, men å skjønne det med et logisk sinn – som vi tross alt har fått mest av – er umulig, det gjelder i hvert fall meg. Vi er ved den dårlige samvittighetens rot. Vår lutfattige forestillingsevne klarer ikke koblingen bestialsk mord, nagler og kors, blodsvette – og kjærlighet. Da kommer skammen og mindreverdighetsfølelsen, sant som natten: Dårlig selvbilde, fordi­ jeg ikke har klart å ordne opp i disse syndene selv. Underbevisstheten tar logikkens parti. Hvorfor tror innvollene mine at påske er for machomennesker, som har trent veldig mye? Ærlig talt, jeg vet ikke.

Kilde til ensomhet

Powered by Labrador CMS