Bøker

– Bøkene lar oss kikke inn i andres skjebner. Skal vi takke nei til det?

Vi leser ikke bøker for å bli stjernespillere i det ­demokratiske ordskiftet, men for å leve litt rikere liv. ­Derfor gjør vi bokstoffet synligere i Vårt Land.

Arne Borge

Konst. kulturredaktør

'Det er veldig viktig at teologer leser litteratur, for det er en måte å holde dem ærlige på', sa trappistmunk og forfatter Erik Varden i tirsdagens bokbilag. Kanskje virker det motstridende at oppdiktede fortellinger skal gjøre deg ærligere, men likevel er det sant – det vet vi som leser. Fordi litteraturen henter sitt stoff fra erfaringer, og viser fram situasjonene hvor det levde livet brytes mot idealene vi prøver å leve etter. Bare tenk på den siste boka du har lest, så vil du antakelig se at det stemmer. Tenk så på det livet du lever, så vil du huske hvorfor denne innsikten betyr noe.

LES MER: Når kritikarane gjer ­jobben for deg

Tilbake på papir

Siden i høst har Vårt Land laget et ukentlig digitalt bokbilag hver fredag. I papiravisa har vi delt ut noen smakebiter. Stoffet har vært godt, det nøler jeg ikke med å påstå. Men tilbakemeldingene har samtidig vist at de som er interessert i bokstoff også ønsker å lese det på papir – slik de stort sett ­ønsker å lese bøkene vi skriver om.

Fra og med i dag flytter vi derfor bokstoffet tilbake i papir-­avisa, men i et langt større omfang enn vi hadde for ett år siden. Vi ønsker ganske enkelt å gjøre bokstoffet vårt synligere. Hver fredag vil dere kunne lese en fyldig bokseksjon om den viktigste nye litteraturen og de litteraturhistoriske linjene.­ Vi ønsker å være ledende på den brede litteraturstrømmen, og selvsagt skal vi være best på ­litteraturen som tangerer åndelige og eksistensielle temaer.

Øvelse i medfølelse

Betyr det at vi blir bedre mennesker av å lese litteratur? Her strides både dilettanter og -onkler. Mange trekker fram litteraturens evne til å trene opp medfølelsen vår: Ved å leve oss inn i ukjente menneskers liv, utvikler vi sensibiliteten i møte med vår neste også i det virkelige liv. Vi blir minnet om at bak hver eneste byråkrat og narkoman vi passerer på gata, ligger det gjemt personlige erfaringer av allmenn verdi.

En tenker som Martha Nussbaum har lenge vektlagt denne kvaliteten ved litteraturen, og bruker argumentet aktivt i forsvar for litteraturen spesielt og humanistiske studier spesielt: Det gir dannelse.

LES OGSÅ: Å dømme ­enkeltmenneske

Ikke moral

Andre hevder tvert imot at vi slett ikke blir bedre mennesker av å lese – uten at de er mindre bokelskende av den grunn. Få har lest mer og forsvart litteraturen mer iherdig enn den jødisk-amerikanske litteraturprofessoren Harold Bloom – ­likevel avviser han konsekvent at vi blir bedre mennesker av å lese: «Hvis du skal etablere en personlig eller sosial moral på Homer eller Shakespeare, vil du bli et barbarisk monster. Litteratur gjør ingen til bedre mennesker. Flere av nazilederne leste Rilke den ene dagen og brente ­jøder den andre», sa han for mange år siden til Eivind Røssaak i Skrujern, kanoner og trojanske hester. Han mener også at de som vil bruke litteraturen i en politisk eller moralsk sammenheng, gjør det på grunn av «et kulturelt hat, til noe som er sterkere, mer vitalt og mer interessant og variert enn deg selv».

Blooms påstand kan virke arrogant, men egentlig rommer den en dyp ydmykhet. Fordi han sier at den gode litteraturen lager et rom hvor tilværelsen blir mer interessant enn han kunne klart på egenhånd. Det handler om å innse at du ikke er selvforsynt, verken på tanker eller følelser, men at du trenger andres ord for å leve rikere.

Rikdom

For dypest sett tror jeg det handler om rikdom. Og dermed at litteraturen er en gave du kan velge å åpne. Ikke som en tvangsmessig dannelse, hvor man skal komme seg gjennom den litterære kanon slik man jakter Pokemon-figurer med smarttelefonen sin på gaten. Nei, ­bøkene er et tilbud til den som vil ha rikdommen, helt gratis. Og du begynner i den enden du vil.

Så når vi bekymrer oss over at lesetallene går ned blant unge, og at vi alle sitter for mye og ­vegeterer på sosiale medier mens livet renner forbi, så bør vi ikke bekymre oss fordi vi går glipp av evnen til å akkumulere litterær dannelse. Og heller ikke fordi vi ikke trenes godt nok opp til å bli stjernespillere i den offentlige debatten. Det eneste som er virkelig dumt med et menneske som ikke leser, er at hun ikke ­åpner den gaven som er gitt henne, som kunne gjort livet hennes litt rikere.

De av oss som har åpnet denne harde pakken og likt innholdet, vet i alle fall at det er slik: Litteratur er rikdom. Et overskuddsprosjekt som vitner om menneskers evne til å dele erfaringer med hverandre, til trøst, provokasjon eller hysterisk latter. Bøkene åpner en indre og ytre verden, lar oss kikke inn i andres skjebner, inn i sentrum av det menneskelige. Skal vi takke nei til det?

Selvsagt ikke. Derfor skriver og leser vi bøker. Og derfor skriver vi mye om bøker i Vårt Land: Fordi vi tror det gjør livene våre litt rikere. Og selvsagt for at vi alle, både teologer og lekfolk, skal bli litt mer ærlige om spennet mellom idealer og gjerninger.

LES OGSÅ: Forbundet mellom forfatter og leser

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker