Onsdag formiddag la regjeringen fram sin handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer. Regjeringen skal ha ros for at handlingsplanen nå kommer. Det er et sterkt og tydelig signal når landets statsminister slår fast at muslimhat er et stort og økende problem som vi trenger å jobbe aktivt mot.

Hat som ble terror

Det er heller ingen tvil om at de mest alvorlige terrorhendelsene på norsk jord har vært utført av mennesker som har utviklet et dypt og altoppslukende hat mot muslimer. Disse er i hovedsak radikaliserte gjennom aktivitet på nettets mørkeste kroker. Men de nærer seg også på et stadig mer polarisert ordskifte, der det er blitt langt mer vanlig å bruke språkbruk med røtter i konspirasjoner mot muslimer og en ide om at muslimer vil overta både Norge og Europa.

En slik hendelse var 22. juli-terroren. Gjerningsmannen var så radikalisert at han befant seg langt inne i en konspirasjonsteori om at myndighetene og Ap står i ledtog med krefter som styrer mot en muslimsk overtagelse. Mye av den samme konspiratoriske tankegodset deler terroristen som gikk i Al-Noor moskéen i Bærum for å drepe så mange muslimer som mulig. Før det drepte han sin adopterte stesøster Johanne Ihle-Hansen (17) med en klart rasistisk begrunnelse.

På den andre siden har vi islamistisk radikalisering i mange land. Selv om vi til nå ikke har hatt islamistisk terror på norsk jord, kan det fort skje også her.

Det som kjennetegner de radikaliserte på begge sider er at myter om den andre er blitt til fordommer, som deretter går over til frykt og sinne. For noen av disse har sinnet blitt ekstremisme og vold. På veien har denne prosessen blitt forsterket både i egne ekkokammer, men også gjennom konspirasjonsprat i det offentlige ordskiftet.

18 tiltak mot muslimhat

For å forebygge hatet og hetsen mot muslimer i samfunnet foreslår regjeringen 18 ulike tiltak. Det legges opp til flere gode dialogtiltak og det blir bevilget ekstra penger. Et av de mest konkrete tiltakene er økt kontakt mellom politi og muslimske miljøer, slik at hatkriminalitet rettet mot muslimer registreres i politiets straffesaksregister og følges opp.

Mange av tiltakene skal motvirke hatefulle ytringer og skape forståelse, respekt, mangfold og trygge nærmiljøer og samfunn. Tiltakene vil forhåpentligvis ha en virkning både på kort og lang sikt.

«Snikislamisering»

Ved framleggelsen av handlingsplanen understreket statsminister Erna Solberg at vi må skille mellom islamkritikk og muslimhat. Dette er et godt og viktig skille.

LES OGSÅ: Erna Solberg: Det er ingen menneskerett å ikke bli krenket. Derfor skal islamkritikk forsvares

Samtidig er det noen åpenbare gråsoner som regjeringen ikke adresserer i handlingsplanen. Det tidligere regjeringspartiet Frp har hatt flere utspill som åpenbart havner i denne gråsonen. Siv Jensen har i en årrekke advart mot «snikislamisering» og «gettoisering». Førstnevnte definert som hijabbruk, krav om halalmat i fengslene og kjønnsdelt svømmeundervisning. Dette framstår ikke som islamkritikk, men som generalisert kritikk av muslimer.

Men det som er mest alvorlig er at dette går rett inn i konspirasjonstenkningen som lever i mange høyreradikale og høyreekstreme miljøer: At vi står overfor en gradvis overtagelse som skjer nesten umerkelig gjennom «sniking».

Uttrykket er mest egnet for å skape frykt i deler av befolkningen. De mest ytterliggående i majoritetsbefolkningen kan havne i det høyreradikale eller høyreekstreme. På samme måte kan de mest ekstreme i minoriteten havne i islamismen. På denne veien mot radikalisering har det polariserte offentlige ordskiftet fra personer med stor makt og påvirkningskraft gitt dem en ekstra dytt på veien.

Innsats på flere områder

Dersom regjeringen skal makte å nå sine gode mål om dialog, mangfold, respekt og fredelig sameksistens, er det viktig at de adresserer konspirasjonsretorikken tydeligere enn i dag. Særlig fra egne samarbeidspartnere i politikken og fra organisasjonslivet. Erna Solberg har riktignok ikke jublet over Frps kamp mot «snikislamisering» og «gettoisering». Tvert imot har hun sagt: «Jeg synes snikislamisering er et dårlig begrep rett og slett fordi det ikke finnes i vårt samfunn». Selvsagt er det ingen som mener Solberg skal fjerne Frps ytringsfrihet til å si hva de mener. At hun har latt Frp bruke denne retorikken fra regjeringskontorene, er noe ganske annet.

Solberg har også latt Frp vinne kampen om statsstøtte til det kontroversielle Human Rights Service (HRS), til tross for mye motstand i eget parti. Dette er en organisasjon med mye av den samme retorikken som Frp, blant annet er «arabisering» et brukt begrep. Selvsagt har hverken Høyre-folk eller andre ment at HRS skal forbys. Men å gi statsstøtte til en organisasjon som bidrar til konspirasjoner, er noe ganske annet.

Må gå til kamp

Dersom regjeringen Solberg skal lykkes med sin handlingsplan mot hatprat og muslimhat, må den gå langt tydeligere til kamp mot konspirasjonene. Enten de finnes på gata, i organisasjonslivet eller i politikken. Det er både tidkrevende og politiske svært utfordrende.

LES OGSÅ:

• Venstre-topper ordknappe om Født Fri-granskning

• Berit Aalborg: Skremmende om Frp og Kari Veitebergs ytringsfrihet