Barriere-
bryter med 
gospel 
i bånn

Denne kommentaren ble skrevet i 2016. Vi henter den fram igjen i forbindelse med at Aretha Franklin er død, 76 år gammel. 

I den nye boken The Life Of Aretha Franklin gir forfatteren David Ritz et usminket, men autorisert, portrett av kvinnen som i årevis har båret tittelen souldronning. En hederstittel ingen har vært i nærheten av å sette spørsmålstegn ved. Med CD-boksene Take A Look: Aretha Franklin Complete On Columbia (12 CD-er) fra 2011, og den nye Aretha Franklin: The Complete Atlantic Collection (19 CD-er), hører vi hvorfor ingen har gjort henne rangen stridig: Grunnstemningen handler mer om å «have church» enn å ha suksess.

LES OGSÅ: Souldronningen Aretha Franklin er død

Gospel på kartet

Biografien og de 31 nyutgitte albumene, presenterer en av de viktigste aktørene i populærmusikkens omlag 60 år lange historie. Det at hun kom fra kirken, var slett ikke uvanlig. Mange toneangivende artister hadde en tilsvarende bakgrunn. Likevel har ingen satt gospelmusikken så til de grader på kartet som henne, også utenfor kirkeveggene. Nærmest kommer Elvis, som fikk begge Grammy-prisene sine for gospelsanger. I fjor uttalte Priscilla Presley på amerikansk TV, at hun trodde eksmannen hennes ville konsentrert seg om gospel hvis han kunne startet på nytt.

Når Aretha Franklin i dag er så opptatt av å understreke at gospelsanger ikke er noe hun var, men alltid har vært, har det ikke bare med den musikalske grunntonen å gjøre. For Franklin favner gospel også en lengsel etter frihet og rettferdighet knyttet til rase, kjønn og politikk. Men kanskje aller mest; en bærebjelke når livet holder på å falle fra hverandre.

LES OGSÅ: Gaither er de voksnes svar på Justin Bieber

Delte kampviljen

Aretha Franklin vokste opp med gospel i pastorfaren C.L. Franklins kirke. I hjemmet deres delte faren og hans gode venn, baptistpastorkollegaen og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr., lidelsen og kampviljen rundt rasemotsetningene, men også troen på en Gud som ikke gjorde forskjell på folk. Gospel var for dem et fredelig våpen i kampen for rettferdighet og tro.

Naturligvis sang Aretha Franklin i dr. Kings begravelse i 1968. Like naturlig som hun fortsatte kampen for likhet og frihet, med de uforglemmelige innslagene «Think» og «Respekt» i Blues Brothers-filmen fra 1980.

At gospel – paradoksalt nok – likevel er blitt sett på som den opprørske rockens mor, skyldes ikke minst Aretha Franklins frimodige bruk av stilarten i alt fra opplyste kirkerom til mørke klubber. Mer enn noen annen har hun vært med å bryte ned skillelinjene mellom verdslig og kristen musikk.

LES OGSÅ: Kort vei fra forkynnelse til forrykende rock

Gospel-vitnesbyrd

Da produsenten John Hammond skrev kontrakt med Franklin i New York i 1961, sa han gospel skulle­ være basis for hennes videre karriere utenfor kirken. De 12 innspillingene fra denne første kommersielle perioden, har likevel mye tydeligere jazz og soul-preg enn gospel. Så kom det doble livealbumet Amazing Grace, og forandret på alt. Da hadde Aretha skiftet til Atlantic Records, blant annet for å få kunne blåse liv i gospelflammen, som hun mente hadde vært på sparebluss lenge nok. Slik Johnny Cash av samme grunn gikk fra Sun Records til Columbia Records.

For Aretha Franklin var det aldri uaktuelt å lage en forseggjort gospel-plate i studio. Plata
 skulle sprudle, slå gnister av genuin gospel. Derfor ble den spilt inn live i farens New Temple Missionary Baptisty Church i Los Angeles, i januar, 1972. Da plata kom ut i juni samme år, solgte den to millioner bare i USA. Den ga Aretha en Grammy for Best Soul Gospel Performance, og skulle bli hennes mestselgende album noensinne.

Nåde og lidelse

Amazing Graze ble en bekreftelse på at gospelmusikk, i sin genuine kirkelige form, hadde appell langt ut over gospelmenigheten. Den fremdeles utbredte holdningen at kirken og de verdslige klubbene var to vidt forskjellige verdener, fikk med denne plata et skudd for baugen.

Nerven og desperasjonen som alltid har preget Aretha Franklins sanger og konserter, handler om både åndelighet og menneskelighet, fjernt fra alt som lukter av lykkekristendom. Sangeren har måttet tåle mye smerte: Soulsangeren Sam Cooke, som tidligere 
ble en fortrolig samtalepartner rundt tro, tvil, og belastningen ved å bli dratt mellom kirken og klubbene, ble skutt og drept i 1964.

En annen venn og soulkollega av henne, Marvin Gaye, hørte sin pastorfar si: «Der ser du, Marvin, hva som skjer når du mishager Gud». Noen år senere ble Marvin Gaye skutt og drept av sin far. Han mente sønnen spottet Gud med sine verdslige sanger, som for eksempel «Sexual Healing».

LES OGSÅ: Fra gospeljente til popikon

Obama brast i gråt

At Aretha Franklins far, den karismatiske forkynneren C.L. Franklin, som hun hadde sett opp til fra hun var liten, etter hvert skulle hengi seg til fristelsene han hadde advart mot fra prekestolen, og til slutt ble skutt og drept, holdt på å knuse henne. Da Aretha seinere
 også mistet broren sin og begge søstrene, forsvant hun fra offentligheten. Før hun mirakuløst nok dukket opp med ny energi og nye sanger.

Da hun i desember 2015 hedret Carole King med å synge «You Make Me Feel Like A Natural Woman» i The Kennedy Center i Washington, brast president Barack Obama i gråt. Sangeren hadde banet veien også for ham.