Anundsens tapte ære

Anders Anundsen var i begynnelsen en slags blå wonderboy. I og utenfor regjeringen ble han lyttet til. Hans rykte fra tiden som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet var godt, han ble oppfattet som langt mer seriøs enn for eksempel Frps Per Sandberg.

Så gikk alt galt, i alle fall svært mye. Det er ikke bare rotet med asylbarna som har festet seg til Anundsens en gang så skinnende dress som borrer; også i en rekke andre saker har justisministeren kommet dårlig fra det. Hvordan kunne det skje med en så dyktig jurist og politiker, med lang fartstid?

LES OGSÅ: Refs av ny forskrift kan gi nytt asylbråk

En viktig årsak er at Anundsen er statsråd for saker der Frp har spesielt sterke ideologiske interesser. Når han da søker – med alle midler, vil noen si – å gjennomføre en del av den politikken som hans parti har stått for og nedfelt i partiprogrammet, blir det bråk. Anundsen tilhører jo ikke en flertallsregjering, men en regjering som har mindretall på Stortinget og der støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre er spesielt uenige med Høyre og Frp i saker som hører med blant Frps hjertesaker – som asylbarnsaken.

I tillegg er man ikke for hard med Anundsen om man sier at han har gjort det vanskeligere for seg og regjeringen enn strengt tatt nødvendig, med klønete fremferd.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det ble ikke flertall for mistillitsforslaget, og det var nok alle partier til syvende og sist glade for. Det ville ha ført til at regjeringen Solberg gikk av, og det kommer nok for tidlig på Arbeiderpartiet.

LES OGSÅ: Han kaver med tynn troverdighet

Anundsen var tydelig på at han tok den sterke kritikken på alvor, men prøvde likevel å komme seg unna med æren i behold. Ansvaret er mitt, sa han, men det hørtes ikke slik ut. Det ble en pinlig forestilling som minnet om den gang Richard Nixon måtte trekke seg som president etter Watergate-skandalen. Bildet av den slagne Nixon som gikk inn i helikopteret mens han viste Churchills berømte V-tegn med fingrene som symbol, skjønte ingen noe av. Annet enn at vi forsto at taperen ønsket å bli husket som en seierherre.