Kommentar

Palestinas siste sjanse

De palestinske selvstyremyndighetene har gått til krig mot sine egne i et siste forsøk på å redde både seg selv og ideen om en palestinsk stat.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Siden begynnelsen av desember har den palestinske byen Jenin vært holdt under beleiring. 16 palestinere er blitt drept. Denne gangen er det ikke israelske styrker som angriper, men de palestinske selvstyremyndighetenes sikkerhetsstyrker. Seks av de drepte er fra sikkerhetsstyrkene. At palestinere dreper hverandre har ikke skjedd siden borgerkrigen mellom Hamas og Fatah i Gaza i 2007.

De palestinske selvstyremyndighetene har spilt fallitt, og Hamas kan bare tilby mer lidelse. Det trengs noe nytt

I over et år har israelske styrker gjentatte ganger gått inn i Jenin, som formelt sett ligger under de de palestinske selvstyremyndighetene (PA), for å arrestere eller drepe det de kaller terrorister. Store deler av byens flyktningeleir er rasert, og flere hundre palestinere drept. Nå vil de palestinske myndighetene vise at de har kontroll over byen.

Et nytt Gaza

Talsmenn for PA sier at de kun er ute etter å fri byen fra kriminelle elementer som er styrt utenfra - det vil si fra Iran. De argumenterer for at dersom Hamas og andre slike grupper får fotfeste på Vestbredden, vil Israel kunne bruke samme taktikk der som i Gaza. Å bli et nytt Gaza er en frykt som absolutt gjør seg gjeldende i den palestinske befolkningen på Vestbredden.

Det er ingen tvil om at Hamas og kanskje enda mer Islamsk Jihad har rekruttert mange nye grupper på Vestbredden det siste året. Men de mange motstandsgruppene i Jenin og andre steder på Vestbredden er vel så mye en reaksjon på den brutale anti-terrorkampanjen Israel har drevet, såvel som på bosetternes stadige angrep. Mange av gruppene, der deltakerne ofte er svært unge, ser seg som selvstendige lokale motstandsgrupper mot israelsk aggresjon. De avviser bestemt at de er redskaper for Iran.

Overta for Hamas

Gaza-krigen går mot slutten, og Gazas framtidige skjebne skal avgjøres. Når Hamas nå er avgjørende svekket, mener PA seg berettiget til igjen å styre Gaza, som de formelt sett fortsatt har myndigheten over. Derfor er det viktig for PA å vise at de er i stand til å holde kontrollen og holde Hamas vekk på Vestbredden.

Egypt, som nå er i førersetet for forhandlingene om en våpenhvile i Gaza, har lagt fram et forslag om at Gaza skal styres av en komité, der PA er en av deltakerne og Hamas er holdt utenfor. Det foreslås også at en internasjonal styrke skal holde ro og orden der. PA mener det må være klart at denne komiteeen styrer på deres vegne.

Israel har andre planer

Men Israel nekter plent å gi PA noen rolle i Gaza. Så langt tyder alt på at Israel ønsker å kontrollere Gaza selv. Det kan tenkes at de går med på en form for komitestyre i det minste i den sørlige delen av Gaza. Men de vil ikke gi de palestinske selvstyremyndighetene noen innflytelse på Gaza.

Bosetterbevegelsen, som nå langt på vei dominerer israelsk politikk, har helt klare planer om å fjerne det palestinske selvstyret. De har lagt omfattende planer om bygging og utvidelse av bosettinger både på Vestbredden og i Gaza som vil isolere de palestinske områdene. Voldelige bosettere driver daglig palestinere vekk fra nye områder. Bosetterne har foreslått å legge det meste av C-området, som utgjør 60 prosent av Vestbredden, under sivil israelsk administrasjon, og ikke bare militær kontroll som idag. Det vil gjøre palestinsk selvstyre umulig.

Palestinsk stat

En palestinsk stat er fortsatt løsningen det internasjonale samfunnet satser på. Ideen fikk ny aktualitet med Gaza-krigen. Saudi-Arabia har igjen gjort palestinsk selvstendighet til en betingelse for å inngå en normaliseringsavtale med Israel. USA har presset på for å få til en omfattende avtale mellom Israel og araberstatene der en palestinsk stat er forutsetningen.

Men Israel har sagt blankt nei til en slik stat. Det gjelder ikke bare Netanyahu og hans regjering, men et massivt flertall i den israelske nasjonalforsamlingen.

Tvinger Trump Israel?

Hva vil Donald Trump gjøre? Alle de han har utnevnt til stillinger som har med politikken i Midt-Østen å gjøre er folk som er sterke tilhengere av det israelske bosetterprogrammet. Palestinerne har dermed all grunn til å frykte at Israel får frie hender til å tilegne seg både Gaza og Vestbredden.

Jeg er redd at heller ikke denne gangen står et troverdig palestinsk styre på dagsorden

Men Trump vil også ha en stor avtale med Saudi-Arabia, som fullførelse av de såkalte Abraham-avtalene han fikk til forrige gang han var president. Saudi-Arabia sitter med nøkkelen til å få en utvikling i Midt-Østen som USA kan se seg tjent med. Det ser for eksempel ut til at Saudi-Arabia blir viktig for gjenoppbygging av Libanon. Også for stabilisering av Syria er Saudi-Arabia viktig. Her er det mye som henger sammen.

Trump er uforutsigbar. Det er slett ikke utenkelig at han vil være villig til å presse Israel langt hardere enn Biden gjorde, dersom han ser sine interesser tjent med det. Han er ikke lenger avhengig av de konservative kristnes stemmer.

Nye myndigheter trengs

Men skal en palestinsk stat være mulig, må det stå palestinske myndigheter klare til å ta styringen. PA prøver nå å bevise at de er styringsdyktige. Men Hamas og andre slike grupper forsvinner ikke ved at man dreper og fengsler dem. Palestinerne trenger et styre som gir dem en realistisk visjon for en bedre framtid.

– Aksjonen (i Jenin) vil mislykkes fordi okkupasjon alltid skaper motstand. Derfor kan dette være begynnelsen til slutten for PA, sier en anonym kilde i regjeringspartiet Fatah til Middle East Eye.

De palestinske selvstyremyndighetene har spilt fallitt, og Hamas kan bare tilby mer lidelse. Det trengs noe nytt om en palestinsk nasjonsbygging skal ha noen framtid. Denne uka skal Norge være vertskap for nok en konferanse om palestinsk stat. Jeg er redd at heller ikke denne gangen står et troverdig palestinsk styre på dagsorden.


Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar