Det har neppe vært enkelt for Kirkerådet å bestemme hvem som skal bli ny biskop i Oslo bispedømme. De tre gjenværende kandidatene var alle godt kvalifisert til å overta bispekappen etter Kari Veiteberg, og lite skiller dem teologisk.
Sunniva Gylver er allerede en av kirkens fremste profiler og kjent som en dyktig forkynner og nærværende prest. At valget falt på henne, vitner om at Kirkerådet har ønsket en biskop som kan skape begeistring for både evangeliet og den lokale kirken.
Til denne oppgaven er Gylver en strålende kandidat.
Ikke forhåndsfavoritt
Gylver var ikke det mest opplagte valget. I lang tid har mange pekt på Sturla Stålsett som favoritten til å bli ny biskop i Oslo. I forkant var det han som fikk størst oppslutning blant både biskopene, kirkens ansatte og i bispedømmerådet. Gylver har vært en god nummer to i alle instanser.
Som professor ved MF vitenskapelig høyskole og tidligere generalsekretær i Kirkens bymisjon, ville Stålsett tilført verdifull og relevant erfaring fra organisasjonsliv, samt akademisk tyngde til bispekollegiet. Når Kari Veiteberg går av, er preses Olav Fykse Tveit den eneste gjenværende biskopen med doktorgrad, noe mange vil si er en svakhet for bispekollegiet.
Må fungere på TV
Likevel er det gode grunner til å velge Gylver til nettopp Oslo bispedømme.
Oslo bispedømme skiller seg fra de andre på flere måter. Biskopen har ansvar for nasjonale seremonier og markeringer, spesielt de som berører kongehuset. At biskopen fungerer godt som formidler, når hele landet følger med på direktesendt TV, er enda viktigere i Oslo enn i andre bispedømmer.
Av de tre gjenværende bispekandidatene har Sunniva Gylver blitt regnet som den beste formidleren. Hun har lang og god erfaring foran kamera, i nyere tid som en av andaktsholderne på TV Inters satsing Plussord. Hun er en glimrende profil å løfte fram på en av de største scenene i kirken.
I det nåværende bispekollegiet er det mye kompetanse på temaer som liturgi, etikk, fred og forsoning. Alt dette er viktig. Sunniva Gylver har spesielle gaver og kompetanseområder som vil tilføre noe til gruppen. Hun vil være en biskop som er lidenskapelig opptatt av å forkynne evangeliet, tro og teologi i møte med vanlige menneskers liv. Det betyr ikke at troen hennes er enkel og ureflektert, tvert imot. Hun fremstår som en klok teolog og som evner å analysere og forstå tiden hun lever i.
Jeg håper ikke bispekappens tunge ansvar gjør at hun legger for mye bånd på seg
Åpenhet eller særegenhet
Tidligere i høst skrev Vårt Lands kommentator Åste Dokka at den nye skillelinjen i kirkelandskapet vil gå mellom de som vil dra kirken i retning av «mer åpenhet» på den ene siden, og «mer særegenhet» på den andre.
Det blir sagt at denne skillelinjen også går gjennom Oslo bispedømme. I bunn og grunn er det et spørsmål om hvilken profil kirken skal ha. Er kirken best tjent med å tone ned kirkens særegenhet, og dermed vise at den er åpen for alle? Eller med å bli tydeligere på hva som er det kristne budskapet?
Det trenger ikke være en direkte motsetning mellom åpenhet og tydelighet. Da Gylver lot seg intervjue av Vårt Land i nominasjonsprosessen, uttalte hun at kirken skal være en tydelig stemme som holder rommet sitt veldig åpent. Mantraet hennes er «maks tydelighet» og «maks åpenhet».
Som biskop blir det en viktig oppgave for henne å navigere i dette spennet. Spørsmålet om hva kirken er og skal være er spesielt viktig i Gylvers bispedømme.
En kirke i mindretall
I Oslo kommune, som sammen med Asker og Bærum utgjør bispedømmet, er omtrent 42 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. Dette er langt lavere enn snittet i befolkningen landet over.
Hva skal folkekirken være, når flertallet av folket ikke tilhører den? Hvordan kan en mindretallskirke ha en tydelig tilstedeværelse i samfunnet?
Innad får Gylver en viktig oppgave i å sette ord på hva kirken skal være, og skape begeistring for prosjektet. Utad må hun representere kirken i møte med folk og offentlige myndigheter.
Som bispedømmets øverste geistlige leder blir det viktig for henne å spille folk rundt seg gode. På papiret har hun lite erfaring med organisasjon og ledelse, men det samme kan man si om en rekke andre biskoper.
Én ting er sikkert: Når folk møter Sunniva Gylver, kommer ingen til å være i tvil om at hun representerer kirken. Ifølge henne selv bærer hun ofte to kors rundt halsen, slik at hun kan gi det ene til nye folk hun treffer. Hun har ofte på seg en genser med påskriften «prest».
Kirkerådet har valgt Sunniva Gylver med hele hennes personlighet. Jeg håper ikke bispekappens tunge ansvar gjør at hun legger for mye bånd på seg.
Hvis det er én ting hun virkelig kan lære av sin forgjenger Kari Veiteberg, er det at man kan gå inn i bispegjerningen og samtidig være seg selv fullt og helt. Ja, det er faktisk det som er meningen at man skal gjøre, når man nå en gang har blitt utnevnt.
Det kommer et større intervju med Sunniva Gylver i mandagens Vårt Land, 9 desember.
