Det er sannelig på tide at noen tar tak og gjør noe med bruddene på folkeretten i krigen i Gaza, var det nok mange som tenkte da Den internasjonale straffedomstolen ICC nylig utstedte arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
At tre døde Hamas-ledere og en avsatt forsvarsminister var med på lista over de som skal arresteres, hadde ikke så stor betydning. Men at man vil arrestere en sittende statsleder som er midt oppe i en krig, framstår både som handlekraftig og dristig.
Arrestordren oppleves i Israel som en nedvurdering, der de plasseres i bås med diktaturer og terror-regimer
Dette betyr ikke at Netanyahu nå er en dømt krigsforbryter. Om han noen sinne må møte i straffedomstolen, vil saken ta lang tid og utfallet er ikke gitt. Straffedomstolens aktor hadde riktig nok gått til det uvanlige skritt å på forhånd få en juridisk betenkning fra en rekke folkerettseksperter, og de mente det er grunnlag for tiltale. Men det er likevel ikke en dom.
Vil de arrestere ham?
ICC er ikke en FN-domstol. Den forplikter bare de landene som har sluttet seg til avtalen for en slik domstol. USA, Russland, Kina og India er viktige land som ikke er medlemmer, og som dermed ikke har forpliktet seg til å respektere domstolen. Det har heller ikke Israel. Men hele 124 land er medlemmer. Dessuten har Palestina sluttet seg til avtalen, og det er derfor krigen i Gaza ligger under domstolens jurisdiksjon.
Domstolens kjennelse sier at disse 124 landene forplikter seg til å arrestere Netanyahu om han setter føttene på deres territorium. Men det er usikkert om noen vil gjøre det. Irland og Norge er blant de få vestlige land som klart har sagt de vil arrestere Netanyahu. Frankrike har trukket seg fra forpliktelsen til ICC, etter sigende var det noe av prisen for at Israel godtok våpenhvile i Libanon.
Uavklart mandat
Det er uavklart om domstolen har myndighet til å arrestere en sittende statsleder. Immunitet for statsledere er ellers et akseptert prinsipp i internasjonalt samkvem. ICC har utstedt arrestordre på Sudans statsleder Omar al Bashir. Men det var godkjent av FNs sikkerhetsråd.
Derfor trådte ICC ut i nytt og usikkert terreng da de i fjor vår utstedte arrestordre på Vladimir Putin for krigsforbrytelser i Ukraina. De fleste vestlige land har signalisert at de vil arrestere ham. Dette har ført til anklager om at domstolen bare er et verktøy for vestmaktene. Det kan ha vært for å bevise at de er upartiske at ICC valgte å begynne etterforskning mot israelere.
Putin og Netanyahu gis ingen insentiver til å avslutte krigen, men snarere gode grunner for å fortsette den
Politiske hensyn
Domstolen kan ikke ta politiske hensyn, men må reagere på brudd på folkeretten, er et argument som brukes mye. Men når man tar ut en slik tiltale, har det politiske konsekvenser. Det er ikke bare spørsmål om man skal reagere, men når og hvordan. Da må konsekvensene av ulike alternativer vurderes.
Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit har påpekt at det opprinnelig var tanken at ICC skulle straffe de krigsforbrytere som eventuelt ikke var blitt straffet av nasjonale rettsinstanser etter at en krig var avsluttet. Å ta ut tiltale mens krigen pågår får følger for krigens gang, og for mulighetene for å avslutte krigen.
Putin og Netanyahu risikerer nå å tilbringe resten av livet i fengsel dersom de blir avsatt og havner i domstolens klør. Det gir dem begge en god grunn til å holde på makten. Det gir dem ingen insentiver til å avslutte krigen, men snarere gode grunner for å fortsette den.
Styrker Netanyahu internt
Vi ser også at arrestordren har fått israelerne til å samle seg om Netanyahu. Også opposisjonslederne raser mot ICC. Dette blir oppfattet som et angrep ikke bare på statsministeren, men på landet og på dets rett til å forsvare seg.
Arrestordren mot Netanyahu er nemlig den første som er utstedt mot lederen for en demokratisk stat. Et demokrati forutsettes å selv være i stand til å håndheve folkeretten, også overfor sine egne borgere. Arrestordren oppleves i Israel som en nedvurdering, der de plasseres i bås med diktaturer og terror-regimer.
Hvis sakene mot Netanyahu og Putin løper ut i sanden, går det ut over respekten for domstolen
Hjelper ikke palestinerne
Mange palestinere vil nok synes det er på sin plass at Israel trekkes til ansvar på denne måten. Men virkningen av arrestordren kan snarere bli at vilkårene deres blir verre. Én ting er at det trolig bare bidrar til å forlenge krigen i Gaza. Alvorligere er det at dette styrker Netanyhus regjering, og også de ytterliggående kreftene i regjeringen.
Verken palestinske hjemløse i sølete telt i Gaza eller palestinere på Vestbredden som får bilen brent eller blir jaget fra jorda si har noe å hente fra arrestordren mot Netanyahu, skriver kommentatoren Jack Khoury i den israelske avisen Haaretz.
Flere kan bli dømt
Men palestinerne har likevel fått en viktig seier fra ICC. Domstolen har nemlig bestemt at krigen i Gaza skal bedømmes som en konflikt mellom stater. Det innebærer at terskelen for hva som regnes som krigsforbrytelser er blitt betydelig senket, og at palestinske sivile har betydelig bedre vern enn om det ble betraktet som et oppgjør med en terrororganisasjon. Det kan gjøre de israelske militære mer forsiktige med hva de sivile utsettes for.
Hensikten med ICC var nettopp å avskrekke fra krigsforbrytelser ved at alle vet at de til sjuende og sist vil bli straffet, og at ingen skal gå fri. Hvis sakene mot Netanyahu og Putin løper ut i sanden, går det ut over respekten for domstolen. Det vil være beklagelig for oss alle. Vi trenger mer enn før at respekt for krigens lover opprettholdes.
