Hvorfor innkrever egentlig stat og kommune skatt, for så å fordele pengene utover igjen? Det første svaret handler om logikken i å spleise: Samarbeider vi, får vi på plass både kollektivtransport og veier, og i tillegg blir det billigere å komme seg fra A til Å.
Den andre skattelogikken er hakket mindre praktisk motivert. Den handler om at et samfunn ikke bare er en tilfeldig ansamling individer som ikke egentlig har noe med hverandre å gjøre, men en helhetlig organisme. I denne organismen lever ingen bare for seg selv. Alle påvirker potensielt alle og har dermed ansvar for hverandre, på godt og vondt. Vi må derfor sammen komme fram til måter å leve på.
Dette har en økonomisk side: Hvilken samfunnsvisjon er den beste og hvor mye penger kan vi bruke på å nå visjonen?
Fjerne all støtte
Nikolai Astrup sitter på Stortinget for Høyre, og er med i partiets programkomité. Der diskuterer de for tida veien videre for finansieringen av tros- og livssynssamfunnene. I den forbindelse stilte Astrup opp for VG i Jakob kirke i Oslo, for å dele sin markedsliberalisme og blotte sin uvitenhet om religion i Norge.
Astrup vil rett og slett frata tros- og livssynssamfunnene all offentlig finansiering, stikk i strid med grunnlovens paragraf 16 og kirkeforliket fra 2008, som sier at staten skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Astrups eneste unntak er finansiering av «kulturarven Den norske kirke representerer» og kirkelige roller «utover å være trossamfunn».
Når Astrup foreslår dette radikale bruddet med gjeldende tros- og livssynspolitikk, er det antakelig for å flytte sentrum i debatten. Fredag kunne hans partifeller Pettersen og Asheim rykke ut i denne avis for å markere hvor flertallet i Høyre faktisk står (litt nærmere normaliteten enn Astrup) og dermed framstå moderate og ansvarlige i sine kuttforslag.
Slik fortsetter partiet Høyre sin uthuling av konservatisme-begrepet.
Bør folk som velger å dø, selv betale kostnadene ved kirkebegravelse?
Betale for egne valg
Det er tydelig at Astrup overser en del grunnleggende funksjoner som tros- og livssynssamfunnene generelt og Den norske kirke spesielt ivaretar i samfunnet i dag.
Bør folk som velger å dø, selv betale de kirkelige kostnadene ved å begraves? Det kan bli et interessant scenario i praksis. Bør ungdom som velger kriminalitet, selv betale ungdomsklubben de heller kunne gått i? Bør mennesker som velger å bo i bygder med høy trafikkdødelighet selv betale for åpen kirke, orgelspill og lystenning? Bør enkeltpersoner som velger å ikke ha råd til psykolog selv betale for sjelesorg hos presten? Bør hver og en som er rammet av tidens meningstap og rotløshet selv betale for en landsdekkende folkekirke som tilbyr kulturell, historisk og geografisk tilhørighet? Bør individer som velger å bo i et land med en utrolig rik salmearv personlig betale for kompetente musikere, instrumenter, salmebøker?
Ja, bør vi ikke også betale jordmor, skole, barnehage og sykehjem selv? Eller nei, for disse tingene er alle enige i at er goder, og de fleste benytter seg av dem.
Men hva da med abort, norsk filmindustri og nye våpen til Forsvaret? Det er ting ikke alle støtter eller bruker, så det kan vel den enkelte betale for? Personlig planlegger jeg ikke å ha behov for behandling for kols, gonoré, kokain-nese eller forstørret prostata.
Hvis Astrup har lyst til å sitte på Stortinget, kan han ikke betale for det selv? Og betalte egentlig han og VG-journalisten for å bruke kirkebygget der de ble fotografert?
Gitt privat finansiering: Hva slags tros- og livssynssamfunn kommer til å bli stående om ti år, og for hvem?
Rasering av trossamfunn
Urimeligheten i Astrups poeng er ikke bare at han atomiserer et allment fellesskapsanliggende som potensielt kan bli forferdelig dyrt for samfunnet. Det er også at han ikke regner inn konsekvensene for de spesifikke trossamfunnene: De som er villige til å betale for sitt religiøse engasjement er de rike og de svært iherdige. Det er også nærliggende at en del trossamfunn kan bli finansiert fra utenlandske rikfolk som ikke akkurat deler Astrups liberale verdier.
Gitt privat finansiering: Hva slags tros- og livssynssamfunn kommer til å bli stående om ti år, og for hvem?
For å ta Den norske kirke som eksempel: Den vil ikke kunne være landsdekkende, vil ikke ha råd til å ansette folk med utdannelse, vil ikke kunne finansiere vedlikehold av forsamlingshus i bygd og by, for ikke å snakke om å fylle dem med aktivitet. Å selge eiendom for å finansiere drift, slik Astrup foreslår, fungere et lite kvarter målt opp mot kirkas 2000-årige historie. Å fjerne støtten betyr å rasere ikke bare den type trosfellesskap Astrup åpenbart ikke ser verdien av, men også Den norske kirke, som han bedyrer å fortsatt ville beskytte.
Det er ikke slik at Kirkens hus har én etasje for kulturarv og én for tro
Prinsipielt gjerrig
Astrup mener at det er greit for staten å finansiere kulturarv, men ikke tro. Denne posisjonen vitner om en reduktiv religionsforståelse, der han forveksler folkekirka med personlig hobby. Det er ikke slik at Kirkens hus har én etasje for kulturarv og én for tro. Kulturarven er nemlig en funksjon av troen. Er salmer kulturarv eller tro? Hva med glassmalerier, messesang eller kirkekunst? Bibeloversettelser? Er orgel kulturarv, men organisten ikke, og hva med andre instrumenter? Hva med nye uttrykk som ikke ennå er gått i arv til noen?
Dersom staten skal betale for kulturarv og ikke for tro, havner man i den absurde situasjonen at troende må betale for sitt barns dåp, mens ikke-troende får dåpen gratis av staten. De døper jo på grunn av tradisjon, ikke personlig tro.
Det hadde vært interessant om Astrup først så for seg hvilket samfunn han ønsker seg, for deretter å se på pengestrømmen inn og ut av statskassa
Han må huske at 80 prosent av oss er medlemmer av et tros- og livssynssamfunn, altså langt flere enn de som er veldig religiøse. Religion handler mye mindre om tro enn Astrup ser ut til å forstå. Men uten troen kan likevel ikke religionen oppstå eller leve, ei heller som kulturarv. Det er som de tomme husene på bygda: Noen må bo der for at de skal tas vare på. Hus trenger folk, og kirkehus gjør også det. Dersom staten bare vil beskytte struktur, og ikke liv, forfaller det hele fortere enn du kan si fraflytting.
Tro er en privatsak, religion er det ikke. Mens tro er individuelt og gratis, handler religion om kultur og samfunn, og det koster penger. Det hadde vært interessant om Astrup og Høyre først ser for seg hvilket samfunn de ønsker seg, for deretter å se på pengestrømmen inn og ut av statskassa. Å hoppe over det første steget, er ikke egentlig å drive politikk, det er å være prinsipielt gjerrig.
