Jeg går ofte tur i området der jeg bor i Oslo. Den nye småhusplanen har satt midlertidig stopp for bølgen av riving og nybygging. Men gjennom lang tid har en enorm mengde med solide og flotte hus blitt revet. Noen er blitt erstattet med rekkehus eller høyhus. Men mange er også blitt erstattet av «tidsriktige hus», men av betydelig dårligere kvalitet. Slik forringes kvaliteten på en del av bygningsmassen i området.
Settes til forfall
Vi eier et gammelt familiehus som var i svært dårlig stand da vi overtok for en del år siden. Jeg er selv blitt ringt av en oppkjøper som ønsket å kjøpe huset for å rive det. Det så veldig slitent ut. Jeg sa at vi ikke ville selge, men sette det i stand. Jeg la til at huset står på gul liste i Oslo, som betyr at Byantikvaren har registrert det som kulturminne. Oppkjøperen svarte at det ikke spilte noen rolle om huset sto på Byantikvarens liste. Han fortsatte: «Vi setter det til forfall en tid, så får vi til slutt rivingstillatelse». Han mente huset vårt var en rønne.
Oppkjøperen har trolig snakket med mange i vår situasjon. Jeg har fulgt med på at flere slitne, men flotte hus er blitt revet. Solide trematerialer er blitt knust og sendt til destruksjon. Flotte vinduer knuses og solide grunnmurer bankes ned. Frodige gamle hager, der insekter og bier trives, blir jevnet med jorden og asfaltert. Ikke minst forsvinner grøntområder med store trær som kunne bidratt til å sikre oss mot flomskader og skred.
Utbyggerne tjener godt. Men boligområder forringes.
I årevis har vi snakket om flyskam, men få snakker om rivingsskam. Det burde vi. Å rive et hus og sette opp et nytt er en stor belastning på klimaet. Selvsagt trenger vi nybygging i Oslo for å huse den økende befolkningen. Det som er ille, er at vi river det som kunne vært satt i stand og gjenbrukt.
Dersom et gammelt hus er upraktisk og uten bevaringsverdi, vil selv større endringer gi mindre klimaavtrykk enn å rive.
Selvsagt trenger vi nybygging i Oslo for å huse den økende befolkningen. Det som er ille er at vi river det som kunne vært satt i stand og gjenbrukt
Rønna vår
I vårt tilfelle var huset av kulturhistorisk verdi. Å restaurere et gammelt hus kan synes krevende og dyrt. Det er riktig, men det er likevel billigere enn å rive og bygge nytt. Klimaavtrykket er definitivt mindre. Dessuten har de gamle husene både sjel, sjarm og historie.
Vi jobber fortsatt med å sette i stand vårt gamle familiehus. I dag er jeg glad for at vi tok råd fra erfarne fagfolk som kan mye om gamle hus. Vi valgte å endre så lite som mulig på selve huset. Riktignok har vi lagt inn bad og gjort mindre endringer som oppleves nødvendig for en familie i dag.
Jeg er også glad for at vi ikke fulgte alle mulig råd som kom i vår vei. Flere naboer mente vi burde fjerne panelet på huset og få lagt nytt. En snekker kom uoppfordret med tilbud til oss om å gjøre nettopp det. Han så det alle så: et ekstremt slitent hus. Et hus med panel som flasset og boblet. Det så både stygt og forfallent ut. Vinduer hadde rust på hengslene og malingen var skallet av. Mange foreslo at vi burde bytte ut vinduene.
Men sannheten er at de fleste hus som ble bygd på starten av 1900-tallet er bygget av saktevoksende kjerneved. I mange år var det malt med linoljemaling som gjorde at huset pustet. Dessverre ble vårt hus, som mange andre hus, etter hvert malt med tett og moderne maling. Da dannes det bobler når fukt trenger ut.
Solide materiale
På tross av et forfallent utseende fikk vi oss en positiv overraskelse da vi fjernet lagene med maling og blottla vegger og vinduer. Panelet så nesten nytt ut. Vi har kun måttet erstatte noen få biter av vannbordene rundt huset, det var stedvis råttent. Vårt gamle og solide panel har fått ny linoljemaling og kommer til å kunne stå minst hundre år til. Flere jeg kjenner til i vårt område skiftet panel for rundt 20–30 år siden. I motsetning til oss må de snart skifte på nytt. Trepanelet som ble satt opp da var ikke kjerneved. Det har allerede råteskader.
Vinduene så ikke ut som de kunne reddes. Men når malingen blir fjernet ser vi at dette er kvalitet. Når de får seg en omgang med kitt, linolje og ny maling, er de som smykker på huset. Med varevinduer med isolerglass innenfor, holder de dessuten kulden ute og varmen inne.
55–60 hus rives daglig
Oversikter fra de siste årene viser at det i snitt blir revet 55–60 hus i Norge daglig. Noen av husene er forfalne, andre er små eller framstår som umoderne. I de største byene blir mange hus revet fordi det skal settes opp flere hus på tomta.
Hvorfor er dette et problem?
Energi og klima, nettavisen til Norsk klimastiftelse, har skrevet mye om dette. Katharina Bramslev i Grønn byggallianse mener riving bør være siste utvei for dem som vil minske klimafotavtrykket sitt: «Tenk deg om før du river», sier hun. Det bør også gjelde store byggeiere som kommuner og fylkeskommuner.» Klimafotavtrykket til en nytt bygg er summen av utslipp fra produksjon, transport av materialer og utstyr til bygget. Ved å rehabilitere eldre bygg, minsker behovet for nye materialer veldig.
Fredrik Berg ved NIKU og Mie Fuglseth fra Asplan Viak har utviklet en norsk livsløpsanalyse for hus. De sammenligner nettofordelene med å restaurere en bolig fra 1930-tallet mot å rive og bygge ny. De skriver at «det tar over 50 år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for klimagassutslipp i forbindelse med utbyggingen».
Ifølge Grønn byggallianse er å rive et middels stort kontorbygg og sette opp nytt, lik utslipp fra 5.000 bensinbiler.
Ifølge Grønn byggallianse er å rive et middels stort kontorbygg og sette opp nytt, lik utslipp fra 5.000 bensinbiler.
Myter om at gamle hus er klimaverstinger
Flere forskere har sett på grunnen til at både privatpersoner, kommuner, bedrifter og staten river og bygger nytt. Flere har tatt for seg ulike myter som ligger til grunn for riving. En av disse er at gamle hus er mindre klimavennlige. Det stemmer slett ikke, hvis du bruker litt av pengene du likevel ville brukt på bygge nytt – til å isolere.
Enten du er privatperson eller representerer en etat eller et firma bør du legge til side myter om gamle bygg. Det er viktig at langt flere tenker seg om – før de river.
