Spørsmålene ble stilt av en respektert KrF-veteran på Facebook. Det er to gode spørsmål, og jeg tror det er mange som spør seg om det samme.
Dette er en krevende sak, der ikke alle opplysninger hverken parti eller redaksjon sitter med bør offentliggjøres. Derfor vil jeg som sjefredaktør forsøke å svare overordnet.
---
Artikler om varselet mot Olaug Bollestad
- 14. august: Varsel mot KrF-leder Olaug Bollestad
- 15. august: Nei til gjenvalg «står fast» for Dag Inge Ulstein
- 15. august: Widar Skogan (KrF) stiller spørsmål ved håndtering
- 20. august: Anklaget nestledere og generalsekretær for kupp
- 21. august: Ordførere tier om striden i KrF: – Olaug er en fargeklatt
- 21. august: Dette er anklagene i Bollestad-varselet
---
Utfordrer presseetikken
Norsk presse publiserer hver dag informasjon som noen mener burde være unntatt offentlighet. Det er noe pressen gjør for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Hvis alle forhold som et parti, en organisasjon, en forvaltningsetat eller en bedrift mente burde være hemmelig skulle automatisk holdes unna offentligheten ville det være umulig å for pressen å ivareta sin rolle som samfunnets vakthund.
Derfor kan ikke vi som redaksjon la KrFs ønske om at dette ikke skal offentliggjøres være avgjørende, selv om det selvsagt er et moment som må vurderes før publisering.
Det er helt klart at en publisering av innholdet i et varsel kan utfordre presseetikken. Det er ikke fritt fram i pressen for å publisere slike saker. Avisredaktører tenker seg nøye om før slike saker publiseres. I slike saker står ofte presseetiske hensyn mot hverandre, og jeg som redaktør må gjøre en avveining. I denne saken har Vårt Lands redaktører foretatt en grundig presseetisk vurdering før vi bestemte oss for å publisere anklagene i varselet mot Bollestad.
Unngår rykter og spekulasjoner
I denne saken er det svært sterke hensyn som taler for en offentliggjøring. Et varsel mot partileder har sendt et stortingsparti ut i full krise. Da er det relevant å redegjøre for hva som er kjernen i varselet. Det er en kjerneoppgave for pressen å belyse slike saker, og bringe fram fakta.
Så taler Bollestads sykmelding imot publisering. Selv om hun beviselig deltar i møter i partiet, er det krevende å forsvare seg mot så sterke anklager når en er syk.
Det er samtidig viktig å merke seg at etter at nyheten om varslets eksistens ble kjent, har det blitt spekulert i både varselets innhold og varslernes motiver. Da er det en fordel at fakta om varselets innhold kommer fram, slik at en unngår rykter og spekulasjoner.
