I år er det tre år siden den amerikanske delstaten New York legaliserte cannabis for såkalt rekreasjonell bruk. Det er lovlig å ha opp til 85 gram marihuana (3 «ounces»), eller 24 gram av mer konsentrerte cannabisprodukter.
Vedtaket ble av mange hyllet som et stort framskritt da New York i 2021 ble den 15. delstaten som legaliserte marihuana. Ekspertutredninger hevdet at legalisering ville være bra for økonomien, folkehelsa og offentlig orden. Dette skulle skaffe arbeidsplasser og skatteinntekter. Det endte ikke helt slik.
Det stinker hasj
Vedtaket har endret byen New York. Jeg er akkurat tilbake fra en ferietur i storbyen, og det var påfallende hvor ofte det luktet cannabis gatelangs, fra morgen til kveld. Til sammenligning: Det luktet mindre hasj sist jeg var i fristaden Christiania i København. I New York stinker det cannabis på annethvert gatehjørne. Det gjorde det ikke sist jeg var i byen i 2018.
Til orientering har jeg bodd i Indre Oslo øst siden 1991, så jeg blir hverken skremt eller spesielt provosert av at det lukter litt hasj eller marihuana. Stanken er heller ikke problemet. Legaliseringen ble ikke kjempet fram for at New York skulle lukte bedre.
Vedtaket skulle få cannabissalget inn i ordnede former. Det stikk motsatte har skjedd. Byen er nå full av ulovlige «weed stores». I våres var det rundt 140 lovlige utsalg i hele delstaten. Det blir bare en dråpe i havet i forhold til anslagene om 2000 til 8000 ulovlige utsalg i New York by alene. Delstatens guvernør Kathy Hochul kaller gjennomføringen for «en katastrofe». Det liberale magasinet New Yorker kaller det hele «et rot».
De tallrike ulovlig utsalgene er blitt et stort problem. De tiltrekker seg kriminalitet. Ran av butikkene øker kraftig. De anklages for å selge hardere stoffer. Det rapporteres også om at mange av de ulovlige butikkene overraskende nok ikke er så nøye med aldersgrensen på 21 år.
Dopa på skolen
Så langt viser statistikken at antallet unge som bruker cannabis i New York er høyt, men stabilt. Lærere klager over at stadig fler elever er ruset i klasserommet. Byens ordfører Eric Adams slo i fjor fast at cannabisbruk i skoletiden var blitt et stort problem. Fra 2022 til 2023 økte antall disiplinærsaker knyttet til rus i skolen med 17 prosent.
Kritikerne av legaliseringen i New York er kritisk til måten det har blitt gjennomført på, og ikke nødvendigvis til at cannabis ble lovlig. Før legaliseringen ble vedtatt var det en stor bekymring for at en framtidig lovlig cannabisindustri ville bli dominert av store selskaper, slik som har skjedd i andre delstater. I New York skulle lisenser og inntekter gå til utsatte grupper, og områder om hadde opplevd et høyt antall narko-arrestasjoner. Tidligere cannabisdømte skulle stå først i køen for å få lisenser til å opprette utsalg.
Vi vet lite om hvilke effekter omfattende bruk av cannabis i en større del av befolkningen vil gi over sikt.
Enden på visa er at det ble få lovlige utsalg. Og de lovlige utsalgene er lite konkurransedyktige sammenlignet med de ulovlige. De lovlige har store begrensninger på markedsføring, mens de ulovlige kjører på med blinkende neonskilt. De lovlige butikkene får også høyere kostnader enn de illegale siden de må drive i tråd med alle regler og lisenser. Dermed foretrekker mange, spesielt de som røyker mye, å bruke de billige butikkene der det ikke er så nøye.
Lokalpolitiker Gale Brewer er demokrat og var tilhenger av legaliseringen. Hun har i lang tid kjempet mot en kjede ulovlige hasjbutikker drevet av en velbeslått kriminell. Hun beskriver forholdene som “rene Ville Vesten” til avisen New York Times. Det var først da hun påpekte brudd på reglene for salg av tobakk alt hun fikk stengt en ulovlig hasjbutikk. Den åpnet igjen dagen etter. «Det er som en Fellini-film», sier hun til avisen.
Dødsbølge
Krigen mot narkotika, som i mange land ble ført med harde straffer og tydelige forbud, har hatt store menneskelige kostnader. Den har heller ikke hindret narkotika i å bli et stort rusproblem. Det er en utbredt forståelse for at harde straffer mot syke mennesker er umenneskelig og ineffektivt.
Delstaten Oregon ble hyllet av mange da de i januar 2021 avkriminaliserte besittelse og bruk av mindre doser tung narkotika som amfetamin, kokain og heroin. Det gikk ikke så bra. Overdosedødsfall og misbruk har skutt i været, og skapt kaos i deler av byen Portland. Byens ordfører Ted Wheeler kalle det et «modig eksperiment», men slår fast at det feilet.
Overdosebølgen i Oregon skyldes ikke avkriminaliseringen alene. Hele USA er midt inne i en overdosekrise. En for slepphendt utdeling av sterke og avhengighetsdannende smertestestillende har gitt en kraftig økning i antall tungt narkomane. Mange av de har gått over på nye og ekstremt sterke rusmidler, som fentanyl. Nå mister over 100 000 livet i overdoser årlig. Det er en femdobling på 20 år. Det er vanskelig å gi “krigen mot narkotika” ansvaret for den tragedien.
Det er ikke overraskende at stor spredning av sterke og avhengighetsdannende stoffer kan gi store problemer for samfunnet. Erfaringene fra USA viser at dette også kan skje når stoffet deles ut lovlig, og under kontroll av helsepersonell. Når en vare blir lovlig og lett omsettelig tiltrekker den seg kapitalinteresser som øyner store muligheter for salg og inntjening. De vil ha forbruket opp, ikke ned. Slik sikrer man seg et overskudd.
Amerikanske tilstander
Norge er et helt annet land enn USA. Som i rasismedebatten er det begrenset overføringsverdi av erfaringer mellom to så forskjellige samfunn. Byen New York er heller ikke på vei ut i avgrunnen på grunn av sin legalisering.
Krigen mot narkotika gikk ikke bra. Men er det virkelig full fred vi vil ha?
Cannabis er mindre skadelig og avhengighetsdannende enn mange andre rusmidler. Litt unyansert vil det nok være rimelig å si at det er nærmere alkohol enn heroin i skadeomfang. Det gjør det ikke ufarlig. Alkohol er et stort samfunnsproblem. Hvis alkohol og cannabis har et sammenlignbart skadepotensial er det i mine øyne et godt argument for å regulere alkohol strengere.
Vi vet lite om hvilke effekter omfattende bruk av cannabis i en større del av befolkningen vil gi over sikt. Alle vi som liker å ta et glass eller to innimellom bør også merke oss de stadig tydeligere ekspertvarslene mot jevnlig inntak av alkohol.
Ensidig våpenhvile
Den perfekte ruspolitikken finnes ikke. Ruspolitikk påvirker helse, kriminalitet, nytelse, personlig frihet og offentlig orden, sier narkotikapolitikkeksperten Keith Humphreys ved Stanford-universitetet til New York Times. Det er ingen politikk som gir full score overalt. Han konkluderer med det opplagte: «Et sted må prisen betales».
Krigen mot narkotika gikk ikke bra. Men er det virkelig full fred vi vil ha? Det er naivt å tro at fri tilgang til sterke rusmidler ikke vil ha få uventede konsekvenser.
