De siste dagene har jeg fulgt den republikanske visepresidentkandidaten James David Vance med nysgjerrighet. Han er ikke et ubeskrevet blad i amerikansk politikk, men han er nokså fersk på den nasjonale, politiske scene. Det er blitt sagt at han er mer populistisk enn Trump. For mange av oss er en ung utgave av Trump skremmende. Derfor bestemte jeg meg for å se talen hans på republikanernes landsmøte natt til torsdag.
Den var på sentrale punkter et ekko av Donald Trumps «America first»-retorikk. Hans hyllest til Trump var nærmest uten grenser. Under talen så vi flere glimt av Trump selv, som tydelig var svært fornøyd med all hyllesten. Det er blitt sagt fra flere at Vance er som en kloning av Trump selv. Det er blitt pekt på at Vance er en lojal støttespiller som har uttrykt at han ville stoppe godkjenningen av Joe Biden som rettmessig president i USA etter valget 6. januar 2021, i motsetning til daværende visepresident Mike Pence.
Vance sa likevel mer
Alt over er både fakta og velfunderte analyser. Men dersom man forsøker å se Vance med ideologiske briller er det også mulig å se noe annet og kanskje litt overraskende.
Vance la stor vekt på at Trumps uttalelse like etter at han ble skutt. Da sa Trump at nå må amerikanere stå sammen. Dette var en uvanlig uttalelse fra Trump, som vanligvis er svært polariserende i sine uttalelser. Vance dyrket dette utspillet, og pekte på at Trump greide å heve seg over attentatet og nærmest vise storsinn.
Det er langt fra umulig at Vance selv hadde en finger med i spillet da Trump kom med uttalelsen. Han hadde allerede sagt ja til å bli visepresidentkandidat. Dersom han gjorde det, nevnte han ikke dette med et ord. Han lot Trump skinne, slik han gjorde under hele talen. Han pleiet Trumps store ego. Han fikk Trump til å stå ringside og skinne. Slik maktet Vance å underbygge Trumps store behov for å bli dyrket, samtidig som han pekte på hva han forventer av Trump i tiden som kommer. Slik maktet han å bedrive det man kan kalle «positiv forsterkning.»
Særlig to signaler i Vance tale er oppløftende. De viser at Vance vet hvordan han kan påvirker Trump. Og det viser at han vet hvordan han kan bidra til en bedre utgave av Trump.
Løftet viktigheten av uenighet
Et annet punkt i talen som er svært interessant er at han to ganger understreket behovet for uenighet og diskusjon innenfor det republikanske partiet. Han sa at det er velkomment og avgjørende. Han pekte nærmest på dette som et adelsmerke for det republikanske partiet. Han sa ikke at dette budskapet aldri har kommet fra Trump, eller at ingen tør å motsi den nærmest diktatoriske Trump. Vance pekte på en positiv verdi, som om den allerede eksisterte.
Kanskje forstår Vance Trump bedre enn mange. Det hjelper lite å kritisere Trump, da går han i baklås. Det har vi sett mange eksempler på. En såret og sint Trump er en farlig Trump. En smigret og selvgod Trump er en langt bedre politiker. Vi har sett eksempler på hvordan politiske ledere fra Norden også har lagt seg på en slik linje med suksess. Det gjelder både Nato-sjef Jens Stoltenberg og tidligere statsminister Erna Solberg. De skrøt av Trump og bygget oppunder hans ego. Det ga dem både tillit og økt mulighet til å påvirke ham.
Selv om Vance framstår som en hardbarket populist og proteksjonist var disse to signalene i hans tale oppløftende. Det viser at Vance vet hvordan han kan påvirker Trump. Og det viser at han vet hvordan han kan bidra til en bedre utgave av Trump.
Konas karakterbeskrivelse
Så var det også svært interessant å lytte til Vance sin kone. Usha Chilukuri Vance, men indisk bakgrunn, introduserte ektemannen på landsmøtet. Hennes beskrivelse høstet ikke veldig stor applaus i salen, men den sa noe interessant om hans karakter. Hun fortalte at de de traff hverandre som studenter møtte han henne med interesse og nysgjerrighet, og hun la til at han møter mennesker som annerledes enn ham selv på den måten. Hun fortalte for eksempel at selv om han er glad i kjøtt, lærte han seg å lage indisk vegetarmat fordi hun er vegetarianer, og at de spiser dette hjemme.
Dette er kanskje småting. Men det vitner om en mann som ikke nødvendigvis er herskesyk, men også har innlevelse, interesse og empati for andre. Slik sett skiller han seg fra Trump som i stor grad framstår som opptatt av seg selv.
J.D. Vance har mange meninger og politiske trekk som mange av oss reagerer på. I talen skrøt han av at bestemora hans hadde 19 håndvåpen i huset for å forsvare seg, før hun døde. Til trampeklapp fra salen fortalt han at hun hadde truet med å kjøre over hans venn som var rusavhengig med bil, og at ingen kom til å vite at det var henne. Dette vill hun gjøre dersom Vance fortatte å treffe vennen. I Europa er det dessuten åpenbart at Vance ikke er godt nytt for Ukraina. Det siste kunne vi heller ikke forvente av Trumps visepresidentkandidat.
Men etter å ha sett talen hans, og konas introduksjon ble jeg litt nysgjerrig på om han på enkelte punkter likevel kan ha en positiv innflytelse på Trump?
Det hører også med til historien at Vance for bare åtte år siden sa at Trump kunne være USAs Hitler, og at han absolutt ikke ville stemme på ham. Vance mente den gangen at Trump ville lede den hvite arbeiderklassen til et svært mørkt sted.
Det er absolutt mulig at jeg leser for mye inn i Vance sin tale, og at han rett og slett er blitt en maktorientert og hardbarket trumpist, populist og proteksjonist, som ikke bryr seg om hva som skjer utenfor USA. Men det kan samtidig hende at han har valgt å ta på seg jobben med å dempe Trump og gjøre ham til den mindre farlig leder. Det kan vi håpe på.
