Når liberalister skor seg på markedskritikk

Et fritt marked betyr at den mest populære vinner. Det betyr at noen blir rike og andre ikke blir det. Det betyr at en vare er verdt det folk er villig til å betale. Det betyr at verken stat eller andre instanser regulerer forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Fremskrittspartiet, og spesielt Fremskrittspartiets ungdom, har vært de ivrigste tilhengerne av et fritt marked i Norge. De er uttalte liberalister og markedsliberalister.

Imidlertid kan det se ut som dette er en tankegang som ikke når helt inn i det private for Simen Velle, leder i FpU. Som behørig omtalt og diskutert denne uka, har Velle påpekt at det kun er noen få menn som får alle jentene, mens de mange må leve i ufrivillig sølibat. Han har siden lagt seg flat, dog for måten han sa det på.

Hva han nå dypest sett mener eller har ment, er én ting klart: Velle frir til de velgerne som ikke får tilfredsstilt seg med de heiteste partnerne. Altså dem Frp pleier å kalle folk flest. Uttalelsen hans er et ekko av incel-narrativet som sier at alfa-menn vinner alle konkurransene, og at det på finurlig vis er kvinnenes skyld. Taperne er menn som først og fremst lever via skjermen. (Hva som kommer først av skjerm og tap er uklart.)

Velle sier at sexfordeling begynner å bli et politisk problem. Men selv den mest innbitte sosialdemokrat vil ikke gå inn for seksuell utjevningspolitikk eller statlig regulering av hvem som blir med hvem hjem. Så hvilke redskaper en liberalist – som i utgangspunktet vil bruke færrest mulig politiske redskaper – skal bruke for å løse problemet, sier han ikke.

Under Velles utspill ligger en forestilling om at et normalt liv skal innebære mange ulike sexpartnere

Forventningen om sex

Mange har kritisert Velle for utspillet av feministiske årsaker, fordi det framstår som om han mener kvinner er å laste for at mange menn ikke får seg noe. Den kritikken er viktig. Men jeg har ikke sett noen snakke om premisset for diskusjonen. For under Velles utspill ligger en forestilling om at et normalt liv skal innebære mange ulike sexpartnere. Dersom man ikke erfarer at det er slik livet er, er noe dermed galt.

Det har antakelig alltid vært slik at en viss andel av befolkningen har hatt sex med flere og utenfor forpliktende forhold. Noen fordi de har kunnet, andre fordi de har måttet. I dag, derimot, virker det som en hel ungdomsgenerasjon mener en vellykket helg skal inneholde fri utveksling av kroppsvæsker. Forventningen om de mange og uforpliktende partnerne er det tause grunnlaget for Velle og incel-narrativet, men den er alt annet enn selvsagt.

For meg, som ser det hele utenfra og gjennom de spørsmålene P3-journalister synes det er naturlig å stille folk i 20-åra, virker tidlig voksentid som en stadig pågående konkurranse i utseende og kulhet, der sex er premien. Trening, mote, selviscenesettelse, festing og sjekking framstår som de unges grunnleggende tidsfordriv og livsprosjekt.

Min intensjon er ikke å kaste skam på noen eller heve pekefingeren. Heller tenker jeg på hva som er et godt liv

Utilpass ungdom

Følger vi NRKs ulike journalistiske forsøk på å nå de unge videre, kan vi også få inntrykk av at det i dette sirkuset av et liv også er mye ensomhet, sårhet og opplevelse av å ikke få det til. Det gjelder både når de unge lykkes og når de ikke lykkes. Jeg har sympati med dem, men skal jeg være ærlig, synes jeg ikke det er så rart at de unge er utilpass.

For hvorfor holder de på som de gjør når de trives så dårlig med det? Har du lyst, har du lov-kulturen er fremmed for meg og mange som har passert 40. Jeg vet at en fare med å skrive denne teksten er at jeg framstår moralistisk, og dermed bare kan avfeies, særlig siden jeg skriver i en kristen avis. Men min intensjon her er slett ikke å kaste skam på noen eller heve pekefingeren. Jeg er ingen forkjemper for totalavhold før ekteskapet. Heller tenker jeg på hva som er et godt liv, på hvordan mennesker kan ha det best mulig med hverandre. Hva tror jeg hadde vært bra for meg da jeg var 18 eller 22? Hvordan ønsker jeg at mine barn skal ha det?

Svarer vi som er voksne helt ærlig på disse spørsmålene, uavhengig av hva vi tror på, tror jeg de færreste mener at det såkalte sexmarkedet er stedet for å realisere det beste i oss. Jeg har utallige ganger hørt voksne mennesker prise seg lykkelig over at sjekke-apper ikke fantes på deres tid. Og jeg får lyst til å danne en allianse med allslags voksne mennesker, der vi kan si høyt og tydelig: Dette er ikke det vanlige! Dette er ikke det gode! Og om du ikke trives i denne dynamikken, meld deg ut!

Sex er ikke en trivialitet, og heller ingen vare

Feil metafor

Hvilke metaforer vi bruker om virkeligheten kan bli styrende for hvordan vi fortolker den. Å konsekvent snakke om sex som en slags utveksling som skjer på et marked, bidrar til å trivialisere og kommodifisere det hele. Men sex er ikke en selvfølgelig trivialitet, og heller ingen vare.

Et marked er et sted for kjøp og salg, med mange tilbydere og kunder. Sex, derimot, foregår mellom to, og er ikke en handel. Begjæret flyter fritt, men den faktiske seksuelle relasjonen er for de aller fleste av oss knyttet til kjærlighet. Den er partikulær, rettet mot et bestemt menneske man deler historie og framtid med. Den er slett ikke noen vare til fri omsetting. Hvis vi skal lete etter metaforer, er den mer som en fortrolig samtale, en tosom prosess, en felles dyrking av en privat hage. Og den foregår ikke ute på markedsplassen.

Det er ca én kvinne per mann i samfunnet vårt

Sex til hvilken pris?

Men vi kan for et øyeblikk akseptere metaforen om sex som en vare som tilbys i et marked. Er det sant at det tilbys for lite sex fra kvinners side, slik at menn som ikke er enere er sjanseløse?

Jeg tror svaret er nei. Det er ca én kvinne per mann i samfunnet vårt. Veldig mange kvinner vil gjerne ha en mann (og du finner dem for eksempel på bibelskolen eller i ditt lokale kirkekor, hvis du lurte). De vil ha en stabil, snill, arbeidsom partner og far. Sex hører helt naturlig med i det ønsket. Det er bare det at prisen denne mannen må betale er forpliktelse.

Menn som har forpliktelsesvaluta i lommeboka, trenger slett ikke leve i ufrivillig sølibat. Kanskje opplever mennene FpU fisker etter at det er en vel høy pris å betale. Vel, for dem som anser sex som verdifullt, er det ikke rart at det kun byttes mot noe som er kostbart.

Livet og kvinnene har ikke sviktet deg om du ikke har debutert før du er 22 eller ligget med flere enn én det siste året. Men hvis man ikke er fornøyd likevel, kan man jo følge logikken i det uforpliktende markedet. Da må man også akseptere at man er sin egen lykkes smed, at den sterkeste vinner og at det kanskje ikke er plass til deg på pallen.