Habilitetssaken vil følge Solberg

I dag la Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fram sin oppsummering av habilitetssakene i regjeringene til Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap), på en pressekonferanse. Saken vil bli drøftet og behandlet i et samlet storting førstkommende tirsdag.

Pressekonferansen viste med all tydelighet at Erna Solbergs sak står i en særklasse blant alle sakene komiteen har gått gjennom. Dette understreket flere av medlemmene av komiteen. Hun får «sterk kritikk» fra en enstemmig komité. Høyre er også med på denne kritikken. Komiteen kom også med «kritikk» av tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt og sittende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Denne kritikken lå på nivået under den sterke kritikken mot Solberg.

Hardest mulig reaksjon

Sterk kritikk er det hardeste reaksjonen Stortinget kan komme med uten å stille mistillitsforslag. I denne saken var ikke mistillit aktuelt, siden Erna Solberg ikke lenger er statsminister. Men alt tyder på at Solberg hadde gått av dersom hun i dag satt som landets statsminister. En så alvorlig kritikk er en sterk melding til en erklært statsministerkandidat i 2025.

Solberg var i dag ikke til stede på Stortinget. Hun er på en parlamentarisk tur til Asia. Derfor kom hun kun med en skriftlig reaksjon. Der skriver hun blant annet at kritikken var som forventet og at hennes beklagelse står. Hun mener det er viktig at alle i norsk politikk anstrenger seg for å etterleve habilitetsreglene.

Det tjener komiteen til ære at den står samlet i dette spørsmålet. Det viser at Stortinget makter å gjøre jobben sin i alvorlige saker.

Et flertall, der ikke Høyre, Frp og Venstre er med, mener også at Solberg ikke har tatt ansvar for at tilliten til de demokratiske institusjonene og at det politiske systemet har blitt svekket etter avsløringen av hennes manns handel med aksjer. Flertallet peker på at hun ikke anstrengte seg for å avdekke mannens handel gjennom hennes åtte år som statsminister. De trekker konklusjonen at dette ikke er forenlig med den tilliten som kreves for å være landets fremste tillitsvalgte.

Selv skriver Erna i sitt svar at hun burde ha spurt og gravd for å komme til bunns i saken. Men det er ingenting i hennes reaksjon på dagens kritikk som indikerer at hun vil trekke seg som statsministerkandidat.

Spørsmålet både Høyre og landet må stille seg er om Solberg etter dette er den best egnede kandidaten til å styre landet

Begge regjeringer får kritikk

Det er også verdt å merke seg at komiteen kommer med kritikk av begge de to siste regjeringene for manglende rutiner. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener det er kritikkverdig at både Støre- og Solberg-regjeringen hadde mangelfulle rutiner for å forhindre brudd på habilitetsregler.

Hverken Tonje Brenna eller Anniken Huitfeldt får like sterk kritikk som Solberg, men begge får «kritikk.» Her må det legges til at Høyre og Frp ønsket at Brenna skulle få sterk kritikk, mens både Høyre, Frp og Venstre mente Huitfeldt skulle få sterk kritikk. I Brennas tilfelle er dette krevende, siden hun sitter som statsråd. Dagens Næringsliv hadde i dag nok en avsløring som gjør at flere nå lurer på om kontroll- go konstitusjonskomiteen ikke har fått all nødvendig informasjon i saken. Det gjør at saken kan få etterspill.

Flere av de avgåtte ministrene som var gransket av komiteen har allerede gått av på grunn av habilitetssakene. Flere av disse fikk kritikk i merknader fra Stortinget.

Ernas posisjon som statsministerkandidat

Solbergs vei framover er særlig interessant fordi hun ønsker å bli statsminister på nytt. Slik målingene er nå, kan de borgerlige partiene vinne valget i 2025.

Det er ofte blitt sagt at Erna Solberg har et teflonbelegg, slik at all kritikk preller av. Men den sterke kritikken fra Stortinget er en hard skrape for Solberg. Hennes varemerke har vært ryddighet og god oversikt. Det er noe av grunnen til at hun har vært så populær og folkekjær. De fleste av oss har stolt på Solbergs evne til å holde oversikt, rydde opp og holde orden.

Habilitetssaken og kritikken fra Stortinget gjør at bildet av Solberg blir endret. Ikke minst fordi hun gjennom store deler av perioden har lagt skylda på sin mann Sindre Finnes. I begrunnelsen fra kontrol-l og konstitusjonskomiteens flertall blir det lagt vekt på at hun ikke «anstrengte seg for å avdekke det som skjedde». Det er en hard kritikk mot en som kan være Norges kommende statsminister.

Spørsmålet både Høyre og landet må stille seg er om Solberg etter dette er den best egnede kandidaten til å styre landet.