Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Frelsesarmeen slo denne uka alarm i et opprop til regjeringen. Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon sier til TV2 at «Det er en humanitær krise når såpass mange mennesker ikke har mat på bordet til barna sine.»
Fra før av vet vi at den humanitære krisen i flere av verdens fattigste land er kraftig og økende. De store internasjonale hjelpeorganisasjonene anslo i fjor at rundt 20.000 mennesker dør av sult hver dag. Det tilsvarer én person hvert fjerde sekund.
Norsk rentepolitikk
Her hjemme strever regjeringen med å vekte forholdene mellom å stabilisere den overordnet økonomisk politikk slik at ikke inflasjon, renteøkninger og prisstigning spiser opp lønningene våre, samtidig som de forsøker å bøte på de tøffeste utslagene for de som strever mest.
Regjeringens generelle politikk og disposisjoner vil kunne komme også de aller fattigste i Norge til gode. Ved å ikke øke utgiftene for mye forsøker regjeringen seg på et såkalt «nøytralt» budsjett, som økonomene kaller det. Forenklet betyr det at de ikke vil bruke så mye penger at det vil føre til mange og store rentehevinger i året som kommer. Dersom regjeringen bruker veldig mye penger vil Norges Bank i sin tur sette opp renta kraftig for å blant annet å dempe inflasjonen.
Selv om vi alle merker inflasjon og økte renter på lommeboka, vil dette ramme de med aller trangest økonomi hardest. Men hvis inflasjonen holdes nede, vil de med lite penger få mer mat for hver krone.
Både i Norge og internasjonalt gir forskjeller økt ustabilitet, mer sosial uro og internasjonalt større flyktningstrømmer. På lengre sikt vil en politikk som ikke endrer denne utviklingen virkelig være både usosial, ugunstig og rett ut sagt farlig.
Lite hjelp for de fattigste i Norge
Problemet er bare at de som allerede strever med å sette mat på bordet ikke får det særlig mye bedre. Tvert imot.
For noen av disse gruppene vil økninger i sosialhjelp og barnetrygd være viktige. Noen av dem kunne hatt god hjelp dersom vi hadde fått et løft i sosialhjelp, barnetrygd, minstepensjon eller økt støtte til matutdelere.
Et av tiltakene vi vet har løftet flere over fattigdomsgrensa er den moderate økningen i barnetrygden de siste årene. Her kunne regjeringa valgt å legge inn støtet. De kunne i alle fall ha prisjustert barnetrygden. Men det skjer ikke. De månedlige utbetalingene blir på samme nivå som i år. Når vi vet at regjeringen forventer en prisøkning på 3,8 prosent, betyr det at utbetalingene til barnefamiliene i praksis går ned. Det blir mindre rom for mat og klær på barnetrygden.
I juli i fjor ble sosialhjelp-satsene økt med ti prosent. Denne økningen blir videreført i 2024 og justert for prisvekst. Dessuten er det vedtatt et midlertidig regelverk som gjør at flere faller inn under bostøtteordningen. Bostøttemottakere får også ekstra bostøtte på tusen kroner måneden.
I praksis er det en nedgang i barnetrygden, og det er ingen endring i sosialhjelpen. Når vi vet at mange familier allerede strever med å kjøpe nok mat, holder ikke dette. Det hjelper heller ikke at regjeringen kun øker bevilgningen til matsentralene med hundre tusen kroner, noe som i realiteten er en nedgang.
[ Matsentralene får bare 100.000 kroner mer ]
Billigere barnehage
De som har barn i barnehage vil imidlertid få mindre utgifter fra august neste år. I byer og tettsted vil maksprisen gå ned fra 3.000 kroner til 2.000 kroner. I spredtbygde strøk går maksprisen ned til 1.500 kroner.
Dette vil bety mye for mange barnefamilier. Har du for eksempel to barn i barnehage vil du få en lettelse 24.000 kroner i året. Ikke minst vil dette bety mye for store familier og for dem som strever hardt med økonomien. Men det stadig økende antall foreldre som velger å bli litt lenger hjemme med små barn vil derimot miste støtten når barnet er 20 måneder.
Men hvorfor spytter ikke regjeringen inn mer penger til både barnetrygd, sosialhjelp og minstepensjon? Oljefondet vårt er digert og kunne vært brukt.
En underliggende regel, som få politikere vil snakke offentlig om, er at lettelser til de med høy inntekt og formue vil føre til noe mer sparing og investering. Dersom man gir økonomiske lettelser til de med aller dårligst økonomi vil dette gi økt forbruk. I den situasjonen vi er i dag med økende inflasjon og økte renter vil dette ytterligere forsterke utviklingen. Dette frykter også regjeringen Støre. Samtidig begrenser det deres muligheter for å utjevne forskjellene i et Norge.
Mindre for å bøte på verdens sult
Heller ikke i år når regjeringen sitt mål om å gi en prosent av BNI til utviklingshjelp. Riktignok er budsjettet på 0,94 prosent. Det som imidlertid er mer bekymringsfullt enn selv størrelsen, er at en stadig mindre andel går til de fattigste landene i sør. Ifølge Panorama nyheter (tidligere Bistandsaktuelt) går stadig mer av bistandsbudsjettet til Ukraina og flyktninger i Norge.
[ Regjeringen oppfyller ikke stortingsforliket om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). ]
Det betyr en nedgang i bistandsmidlene til langsiktig utviklingsbistand, sivilt samfunn og til flere store regioner som Midtøsten, Sentral-Asia, Afghanistan, Asia og Latin-Amerika.
Imidlertid har regjeringen skjermet de såkalte regionsbevilgningene til Afrika. Disse blir foreslått øket fra nesten 2,4 milliarder til vel 2,5 milliarder kroner. Dette er tross alt gledelig, selv om også dette kontinentet trolig vil miste enkelte satsinger på andre bistandspotter, slik som bevilgninger til sivilt samfunn og liknende.
Det er også verdt å merke seg at Norge nå vil ta imot færre kvoteflyktninger. Dette er den gruppen med flyktninger som trenger det aller mest verden rundt.
[ Regjeringa fryktar integreringsproblem om dei hentar 2.000 kvoteflyktningar ]
Det finnes mange begrunnelser til at Norge ikke har lagt inn mer penger til å motvirke fattigdom både i Norge og internasjonalt.
Mens nyheter om budsjett tikket inn i alle kanaler i dag meldte Stavanger Aftenblad at nok en rik investor, med en formue på over 300 millioner og en inntekt på 12 millioner flytter til Sveits. Det sier noe om hvilket land vi lever i. Spriket er stort og de rikeste krever gode rammevilkår og lav beskatning.
Forventninger til SV
Trolig forventer regjeringspartiene at SV vil bidra til å endre profilen på årets statsbudsjett i en mer sosial retning både nasjonalt og internasjonalt. Alt tyder også på at det vil skje, selv om det har oppstått en viss trøtthet i SV når det gjelder å skulle kjempe inn potter for de fattige internasjonalt.
Det er svært viktig at SV gjør denne jobben. Forskjellene i Norge og verden er store og økende. Både i Norge og internasjonalt gir forskjeller økt ustabilitet, mer sosial uro og internasjonalt større flyktningstrømmer. På lengre sikt vil en politikk som ikke endrer denne utviklingen virkelig være både usosial, ugunstig og rett ut sagt farlig.
