Gubbeveldets siste skanse

På bare én sommer har tre ulike pengeskandaler satt fyr på det politiske Norge.

Ola Borten Moe, tidligere minister for høyere utdanning, etterforskes i disse dager for innsidehandel, etter å ha brutt regjeringens habilitetsregler for aksjekjøp. Ola Flem handlet aksjer som ble påvirket av regjeringens beslutninger. Det har satt hans kone, utenriksminister Anniken Huitfeldt, i en posisjon som uvitende inhabil.

I forrige uke kom den mest alvorlige saken hittil: Sindre Finnes gjorde 3.643 aksjetransaksjoner i løpet av de åtte årene hans ektefelle Erna Solberg var statsminister. Erna sier hun ikke visste. Men hun kan likefullt ha vært inhabil i flere saker hun håndterte som statsminister.

[ Emil André Erstad: «Det er vanskeleg å tru Erna Solbergs historiefortelling» ]

Penger og kjønn

Én side ved aksjeskandalene er påfallende: De er alle begått av menn. Her er ingen angrende koner som innrømmer pengeflytting i hundretusenkroners-klassen. Ingen hustru som klager over at investeringsrommet hennes ble innskrenket da ektemannen ble statsminister. Ingen kvinnelige statsråder med problematiske aksjonærforhold til Kongsberg Gruppen.

Hvorfor? Fordi langt færre kvinner enn menn handler i aksjer.

En oversikt fra DNB viser at 70 prosent av aksjeeierne på Oslo Børs er menn og at 80 prosent av alt aksjeutbytte i 2021 gikk til menn. Menn eier 130 milliarder kroner av aksjeverdiene på Oslo Børs, mot kvinners 34 milliarder. Åtte av ti norske aksjeselskap opprettes av menn, og i dem er åtte av ti styremedlemmer menn. Andelen kvinner som har kommet til de siste ti årene er minimal.

Dette forteller oss en viktig ting om makt i Norge: Mens den politiske makta blir mer likestilt, er det fortsatt menn som har det finansøkonomiske hegemoniet. Vi kan ikke hevde å være et likestilt land når pengemakta er så skjevt fordelt.

Biologi vs kultur

Mange har forsøkt å forklare hvorfor det er så få kvinner som investerer i aksjer sammenlignet med menn. En av de hyppigste teoriene er hentet fra biologien: Kvinner er fra naturens side mindre villige til å ta risiko. Det kan være en viktig årsak til at færre kvinner starter sin egen bedrift eller handler i aksjer, har forskere påpekt. Også Aksjenorge-sjef Kristin Skaug forklarer den labre kvinneandelen på Oslo Børs med kvinners frykt for risiko. Kvinner er altså født sånn, skal man tro ekspertene.

Det er påfallende at slike reduksjonistiske forklaringsmodeller overlever når det er snakk om kvinner og penger. I alle andre sammenhenger holder ikke denne teorien lenger mål:

Erna Solberg tok en enorm risiko da hun stengte ned landet. Anniken Huitfeldt tok en risiko da hun forhandlet med Taliban. Risiko tar kvinner i andre yrker også: Kvinnelige forskere risikerer å ta feil. Kvinnelige forfattere risikerer slakt. Kvinnelige idrettsutøvere risikerer å tape. Kvinnelige leger risikerer å feilbehandle. Tross all denne skrekkelige risikoen kommer stadig flere kvinner til disse yrkesgruppene. Men til finansverden derimot, dit kommer ikke kvinnene – angivelig fordi de er biologisk nervøse for penger.

Det bør være åpenbart for oss at det ikke er kvinners biologi det er noe i veien med, men kulturen. For mens stadig flere sektorer likestilles, er pengeverden fortsatt dominert av menn. Børsen er gubbeveldets siste skanse.

Hjemmets finansminister

Etter sommerens aksjeskandaler må man kunne si at å ikke vite er det virkelig risikofylte. Uvitenhet om hva som skjer i familieøkonomien har fått landets mektigste kvinner ut i et trasig uføre. Men dessverre er det fortsatt slik at det er far som er finansminister på hjemmebane, viser stadig nye undersøkelser. Han har oversikten over familiens lån, pensjon og forsikring.

Mens den politiske makta blir mer likestilt, styres det finansøkonomiske hegemoniet fortsatt av menn

Forbløffende nok gjelder dette også for familien Solberg Finnes. Tross Ernas posisjon som Norges mektigste kvinne, har hun hatt dårlig oversikt over sin og ektemannens felles økonomi. Er det sannsynlig at en mann, endog landets mektigste, ikke ville visst noe om konas utbytte på 1,8 millioner kroner når de deler økonomi? Neppe. Men i et samfunn der menn er tettest på pengene, har denne maktubalansen kort vei inn i privatlivet vårt.

Der gutta søker trøst

Aksjesakene bør åpne for en større debatt om penger og kjønn. Det er avgjørende for det samfunnet vi tilstreber å være at kvinner og menn har like forutsetninger for økonomisk makt.

Det innebærer at kvinner må ta mer kontroll over familiens økonomi. Økonomisk selvstendighet handler ikke bare om å tjene egne penger, men også om å forvalte dem på en ansvarsfull måte.

På samfunnsnivå innebærer det at finansmarkedet blir en likestilt arena. I dag investeres svimlende 99 prosent av all risikokapital i mannlige gründere. Konsekvensen er at de store pengene flyttes mellom menn, uten at kvinner er med på å definere retningen.

Sommerens pengeskandaler har om ikke annet vist oss at Børsen er en guttegreie – og at det er i dette gubbeveldet menn kan søke trøst og dominans når konas makt blir uutholdelig.

[ Vårt Land mener: «Alle fakta må på bordet om hva Erna Solberg visste» ]